Da jeg fikk Ziva i hus for litt over et år siden, var planen å bruke kompostgrinder til å holde henne unna de stedene og rommene hvor jeg ikke ville ha henne. Det har fungert helt fint med både Zeta og Sali.
Som tenkt - så gjort. Det første hun gjorde var å styrte bort til lemmen som sto i døra, gripe tak med tennene og lempe den til sides. Jeg tror det var der og da at hun fikk en sjokkert Salis respekt for evig og alltid. Det vanntro blikket han stirret på den lille skapningen med, har jeg sett siden også.
Resultatet ble plan B - at jeg kjøpte dyr barnegrind til døråpningen inn til kjøkkenet. Det tok et halvår før hun fant ut hvordan hun skulle åpne den også. I hvertfall for å komme seg inn på kjøkkenet. Av en eller annen grunn har hun ikke før for et par dager siden skjønt at hun kan lukke seg ut igjen også på akkurat samme måten. Jeg antar insentivet ikke har vært det samme.
Nå som hun kommer seg både inn og ut, og gjerne lar grinda stå på vidt gap så Sali også får fri tilgang, så trengte jeg en bedre løsning. Sali, stakkar, har fortsatt ikke prøvd seg på å nå ting som ligger oppå benker og inni skap, og er tydelig både forvirra, fortvila og temmelig flau når han står der ute og glor på Ziva som surfer av gårde med forbein og hode langt innpå benkeflata og bakbein som tripper av gårde bortetter gulvet langs hele benkens lengde. Jeg er ikke akkurat lysten på å bruke penger på snekker for å sette låsbar dør i åpningen.
Jeg har imidlertid sett at kompostlemmene har blitt en smule mer respektinngytende for den unge damen de siste månedene, etter at hun ved et uhell slo en over ende uten å mene det, så den traff henne og klapret høylydt i gulvet. Lemmene veier jo nesten ingenting, så det må ha vært overraskelsen som gjorde det.
Da jeg skulle ut og handle i dag lente jeg derfor kompostlemmen oppetter barnegrinda og dro. Der sto den da jeg kom tilbake også. Ikke bare det, men Ziva holdt så god avstand fra den da hun kom løpende for å hilse meg velkommen hjem fra min lange reise (det er i hvertfall sånn det ser ut, bare jeg har vært en time eller to utenfor døra).
Kanskje - kanskje - kanskje det betyr at jeg kan ta ned barnegrinda? Ikke noe mere snubling eller handleposer som henger seg opp på vei inn på kjøkkenet?
Vi får se om ikke plan A virker til slutt :)
