Tidligere på dagen i dag var Sali og jeg på oppdagelsesreise. Jeg har tidligere prøvd å finne ut om det ligger noe bak det lille bruket/sommerhuset vi i blant går tur til, men veien der har fort blitt til en smal sti som har forsvunnet inn i ei krattete myr. Jeg har derfor vært redd for å gå meg vil og snudd. Turen frem og tilbake har uansett vært veldig fin.
Nå har jeg imidlertid fått tak i et dårlig kart over området, som viser at jeg i grunnen bare skal gå rett frem noen hundre meter og holde meg lavt i terrenget, så skal det ligge en vei. Så i dag satte vi av gårde, og bortsett fra at terrenget ikke var helt like enkelt som kartet, så fant vi veien :) Vi fikk oss en flott tur rundt Strengereidvannet, gjennom blant annet et kjempeflott kulturlandskap - som skal utforskes nærmere for det skal ligge flere gravfelt der inne. Vi holdt fart så jeg var nesten anpusten hele veien, og runden tok oss nøyaktig halvannen time. Helt perfekt! Jeg tror Sali også koste seg. Han er lei av å gå de samme veiene om og om igjen, og setter tydelig pris på variasjon.
Nesten hjemme traff vi også på Zivas venninne fra mandag (se nedenfor), men hun syntes Sali var litt skumlere (og så var ikke eieren der som støtte :) så hun løp hjem igjen da han ville hilse. Stakkar Sali :(
Har akkurat kommet hjem fra trening med en stuptrøtt Ziva, som slett ikke gjorde det så verst!
Blant annet lå hun en fin fellesdekk til tross for masse forstyrrelser (Hvorfor i all verden sto jeg plutselig foran en annen hund, hvem var den dama som plutselig sto foran henne, og hvorfor i all verden gikk jeg slalom og rundt henne i ring??? Best å ligge stille til jeg får en fornuftig beskjed jeg skjønner, tenkte visst Ziva :-D). Noen nydelige hopp, til og med noen klasse 2 hopp, stå under mars og dekk fra holdt gikk an i dag.
Mandag var Sali forresten ute i Vågsnes og gikk felt igjen. Fire gjenstander uten problemer. Det vil si han stakk av med den første gjenstanden og hadde seg et par seiersrunder med den, men deretter kom han rett inn. Store gutten løp og løp, kasta den lille hvite IKEA-musa i været, heiv seg etter den når den landa og hadde det fryktelig morsomt helt på egenhånd. Han var litt treg å få ut igjen da jeg endelig fikk samla ham inn, men når han gikk, så fant han :) Vi avslutta med en skikkelig runde musekasting og innbytte mot Frolic som belønning. Tror belønningen ble temmelig dobbelt opp :-D
Etterpå gjorde vi et helt mislykka forsøk på lydighet på Hove, før han ble satt i bilen mens Ziva gikk felt der ute. Først et felt med en gjenstand (og meg som gjorde tabben å ikke lufte skikkelig først), så fikk Jannes Fasit et felt med fire gjenstander. Han jobba kjempebra, men ble sliten og fant ikke den siste. Vi prøvde å sende Ziva ut etter den, men hun kom inn med en bitteliten plastikklips hun hadde funnet der ute i stedet :)
Tirsdag ble det som skulle være en rusletur på Ziva og meg bort til grendehuset for litt leketrening på parkeringsplassen, til en skikkelig lekerunde med en Landsser vi møtte på. Dette var en stor tre år gammel tispe, som var omtrent like barnslig som Ziva. Utrolig gøy å se hvordan de elta hverandre, løp om kapp, og hadde noen runder meg gjørmebading sammen :)
torsdag 27. oktober 2011
mandag 24. oktober 2011
Sørlandsapellen - Kragerø
I går dro Ziva og jeg til Kragerø sammen med resten av folket fra AOH for å delta på sesoangens første sørlandsapell. Første gang for Ziva og andre gang for meg. En gang i tida gikk jeg sørlandsapell med Zeta i klasse 1 (med 165 poeng, som jeg fortsatt er stolt av :-)).
Ziva og jeg er ikke helt klare for klasse 1 siden vi fortsatt sliter noe med lineføringa og siden avstandskommanderinga ikke er helt på plass. Hun ligger imidlertid en pen fellesdekk, og hoppet hennes er stort sett veldig bra, så det er ikke så lenge til. Bra plassering i klasse 1 er imidlertid laaaangt unna :)
Det var ni hunder i rekruttklassen, og vi hadde startnummer 4. God tid til å ta en mental finpuss tenkte jeg, men neida - de tre første på lista dukka ikke opp, så vi var først i ringen. Det eneste jeg i grunnen var nervøs var mens vi venta på at ting skulle starte (vi kom til Kragerø en time for tidlig...noe som var hyggelig og avslappende, men god tid til å føle på nervene). Etter det gikk det fint.
Jeg var i grunnen mest fokusert på at lineføringa skulle bli bra, og vi endte opp med å gå den beste lineføringa jeg har gått (selv om poengsummen ikke helt viser det), og så gjorde vi tullefeil på en del andre øvelser. Noe av det hang helt klart sammen med at vi har jobba hardt med lineføring, for Ziva trodde stadig hun skulle gå ved siden av meg :)
Under tannvisningen satt hun pent til hun skjønte at mannen ville hilse, så jeg måtte samle henne pent inn på plass igjen før det gikk bra. "Hun er i hvertfall tilgjengelig" kom det tørt fra dommeren, som trakk et poeng.
Under lineføringen falt hun litt ut her og der, og snuste litt, men stort sett var hun der jeg ville ha henne, selv om kontakten helt klart kunne vært bedre.
Dekk fra holdt trengte dobbeltkommando, for hun la seg bare halvveis ned og var klar til å følge etter, og så mener jeg å huske at hun enten hadde reist seg eller reiste seg da jeg var på vei tilbake til henne.
Innkalling fra sitt som pleier å være en 10er ølelse så lenge hun ikke bruker beinet mitt som brems startet hun med å reise seg og komme etter når jeg skulle gå fra henne. Der kom lineføringstreningen inn og forstyrra. Da jeg satte henne ned igjen gikk alt flott.
Stå under marsj starta fint, men der er ståen såpass usikker at jeg med vilje gir henne det som vel helst må karakteriseres som en trippelkommando :)
På enkeltdekket ble vi igjen trukket for at hun reiste seg for å følge meg da jeg skulle gå i fra, så jeg måtte kommandere dobbelt. Deretter lå hun kjempefint, men jeg kunne se at hun sleit litt med ikke å løpe uta av ringen til den kjekke Grosser sweitzeren som satt der :)
Så som sagt, jeg er fornøyd. Vi mista masse poeng fordi hun stadig trodde det var lineføring, men det tror jeg ikke blir så vanskelig å plukke av henne igjen, særlig om jeg blir mye tydligere i kommandoene. Vi skal jobbe mye lineføring fremover, men jeg har en liten plan for hvordan vi skal rydde opp :)
Det ble en flott dag og et veldig trivelig arrangemant. AOH stakk av med seier i alle klassene (ingen deltagere i klasse 3). Været var fint, men jeg skulle nok hatt litt ull innerst, for jeg ble sittende og småfryse en del.
Siden det ble mye tid i bilen på Ziva, så stoppa jeg på hjemveien og lot henne få en skikkelig løpetur i skogen, så da vi kom hjem var hun trøtt i hodet og hadde fått brukt kroppen godt også. Sali fikk ikke tur før langt utpå kvelden stakkar, for jeg ble forferdelig trøtt når jeg endelig fikk fylt opp magen og fikk varme i kroppen.
Ziva og jeg er ikke helt klare for klasse 1 siden vi fortsatt sliter noe med lineføringa og siden avstandskommanderinga ikke er helt på plass. Hun ligger imidlertid en pen fellesdekk, og hoppet hennes er stort sett veldig bra, så det er ikke så lenge til. Bra plassering i klasse 1 er imidlertid laaaangt unna :)
Det var ni hunder i rekruttklassen, og vi hadde startnummer 4. God tid til å ta en mental finpuss tenkte jeg, men neida - de tre første på lista dukka ikke opp, så vi var først i ringen. Det eneste jeg i grunnen var nervøs var mens vi venta på at ting skulle starte (vi kom til Kragerø en time for tidlig...noe som var hyggelig og avslappende, men god tid til å føle på nervene). Etter det gikk det fint.
Jeg var i grunnen mest fokusert på at lineføringa skulle bli bra, og vi endte opp med å gå den beste lineføringa jeg har gått (selv om poengsummen ikke helt viser det), og så gjorde vi tullefeil på en del andre øvelser. Noe av det hang helt klart sammen med at vi har jobba hardt med lineføring, for Ziva trodde stadig hun skulle gå ved siden av meg :)
| ||||||
| 1 | Visning av tenner | 9 | 9 | |||
| 2 | Lineføring | 7 | 14 | |||
| 3 | Dekk fra holdt | 5 | 10 | |||
| 4 | Innkalling fra sitt | 7 | 21 | |||
| 5 | Stå under marsj | 6 | 18 | |||
| 6 | Enkeltdekk 1 min. | 8 | 32 | |||
| 7 | Helhetsinntrykk | 7,5 | 22,5 | |||
| 126,5 | ||||||
Under tannvisningen satt hun pent til hun skjønte at mannen ville hilse, så jeg måtte samle henne pent inn på plass igjen før det gikk bra. "Hun er i hvertfall tilgjengelig" kom det tørt fra dommeren, som trakk et poeng.
Under lineføringen falt hun litt ut her og der, og snuste litt, men stort sett var hun der jeg ville ha henne, selv om kontakten helt klart kunne vært bedre.
Dekk fra holdt trengte dobbeltkommando, for hun la seg bare halvveis ned og var klar til å følge etter, og så mener jeg å huske at hun enten hadde reist seg eller reiste seg da jeg var på vei tilbake til henne.
Innkalling fra sitt som pleier å være en 10er ølelse så lenge hun ikke bruker beinet mitt som brems startet hun med å reise seg og komme etter når jeg skulle gå fra henne. Der kom lineføringstreningen inn og forstyrra. Da jeg satte henne ned igjen gikk alt flott.
Stå under marsj starta fint, men der er ståen såpass usikker at jeg med vilje gir henne det som vel helst må karakteriseres som en trippelkommando :)
På enkeltdekket ble vi igjen trukket for at hun reiste seg for å følge meg da jeg skulle gå i fra, så jeg måtte kommandere dobbelt. Deretter lå hun kjempefint, men jeg kunne se at hun sleit litt med ikke å løpe uta av ringen til den kjekke Grosser sweitzeren som satt der :)
Så som sagt, jeg er fornøyd. Vi mista masse poeng fordi hun stadig trodde det var lineføring, men det tror jeg ikke blir så vanskelig å plukke av henne igjen, særlig om jeg blir mye tydligere i kommandoene. Vi skal jobbe mye lineføring fremover, men jeg har en liten plan for hvordan vi skal rydde opp :)
Det ble en flott dag og et veldig trivelig arrangemant. AOH stakk av med seier i alle klassene (ingen deltagere i klasse 3). Været var fint, men jeg skulle nok hatt litt ull innerst, for jeg ble sittende og småfryse en del.
Siden det ble mye tid i bilen på Ziva, så stoppa jeg på hjemveien og lot henne få en skikkelig løpetur i skogen, så da vi kom hjem var hun trøtt i hodet og hadde fått brukt kroppen godt også. Sali fikk ikke tur før langt utpå kvelden stakkar, for jeg ble forferdelig trøtt når jeg endelig fikk fylt opp magen og fikk varme i kroppen.
torsdag 20. oktober 2011
RR-treff
Endelig har vi vært på RR-treff igjen. Ikke bare det, men endelig fikk vi en bra anledning til å slippe Ziva sammen med sin storesøster (samme far) Troja! Troja er en hund jeg alltid har likt, helt siden jeg traff henne for første gang som valp, for 7 år siden.
Khali og Karo var også med, to jyplinger på henholdsvis 19 og 12 måneder. Ziva syntes det var kjempeartig - kanskje særlig når hun skjønte at hun kunne få dem to også til å hyle :) Av samme grunn som Sali stadig hyler - hun klyper. Troja kunne styre sin begeistring for innpåslitne unghanner, men hun og Ziva gikk kjempefint sammen. Ikke bare det, men Ziva viste henne mer respekt enn jeg i grunnen har sett henne vise noen annen hund - inkludert sin mor - og det helt uten å bli snakka til!
Vi møttes på Løddesøl, gikk bare få hundre meter med hundene i bånd, før vi kom ut på store jorder hvor vi kunne la dem løpe - og løpe - og løpe. og som de løp!
Siden vi endelig hadde fått de to søstrene på samme sted til samme tid, og jeg fak\tisk hadde huska å få med kameraet, så måtte vi jo ta litt bilder:
Khali og Karo var også med, to jyplinger på henholdsvis 19 og 12 måneder. Ziva syntes det var kjempeartig - kanskje særlig når hun skjønte at hun kunne få dem to også til å hyle :) Av samme grunn som Sali stadig hyler - hun klyper. Troja kunne styre sin begeistring for innpåslitne unghanner, men hun og Ziva gikk kjempefint sammen. Ikke bare det, men Ziva viste henne mer respekt enn jeg i grunnen har sett henne vise noen annen hund - inkludert sin mor - og det helt uten å bli snakka til!
Vi møttes på Løddesøl, gikk bare få hundre meter med hundene i bånd, før vi kom ut på store jorder hvor vi kunne la dem løpe - og løpe - og løpe. og som de løp!
Siden vi endelig hadde fått de to søstrene på samme sted til samme tid, og jeg fak\tisk hadde huska å få med kameraet, så måtte vi jo ta litt bilder:
Vakre søstre
Hvem skulle tro det var seks års aldersforskjell?
Kutt ut den blitzen da!
onsdag 19. oktober 2011
Sali har vært på feltsøk!
For å begynne ved begynnelsen
...for nesten fem år siden, da Sali var valp og gikk sitt første feltsøkkurs. Han syntes det var kjempegøy!!! Allerede på første søket var han ute på 50-meteren og henta, og kom inn med ting så det suste. Pytt sann at han ikke ville gi det fra seg.
Jeg var ikke noe særlig flink til å følge opp. Det er vanskelig å få til alenetrening med en spinnvill unghund, når man ikke er helt trygg på den en holder på med selv. Og Sali var virkelig spinnvill (ikke sånn vanlig unghundvilter, men totalt blokkert, ut på tur, i sin egen helt private verden). Så flytta vi til Åseral, og der ble det i hvert fall ikke sånn trening.
Noe av det første jeg gjorde da vi flytta tilbake var å melde oss på et feltsøk kurs hos Mette igjen. Jeg hadde akkurat fått Ziva og hadde henne med baki bilen for sosialiseringens del. Heldigvis...for den ville gale og hypre Sali var helt flat. Ikke tale om at han skulle ut i felt. Vi hadde en liten diskusjon om hva som var problemet, og konklusjonen var i grunnen at han gidder ikke. For min del så det ut som om han dempa... Uansett - resultatet ble at tre måneder gamle Ziva gikk feltsøkkurs og hadde det innmari moro. Like moro hadde hun det på treningene utover høsten.
Neste kurs vi gikk vai i sommer og jeg tok med begge andre dagen for å forsøke Sali i felt igjen. Ett søk, påvirkning ute, meg sammen med Sali på linja og et par tilskuere. Samme resultat som sist, og han bare vasa. For de andre så det ut som om han ga blaffen...for meg som kjenner ham, virka han bare blyg, keitete og usikker.
Har tenkt mye på akkurat det. Jeg har masse respekt for de som var der...og jeg skjønner godt hvorfor de hadde det inntrykket. Selv folk som kjenner Sali godt - inkludert meg selv tidligere - leser ham som at han lever sitt eget liv og gir blaffen. For min del har det imidlertid alltid skurra litt...særlig fordi jeg jo forholder meg til ham daglig.
I dag
Teorien jeg dro ut med i hodet i dag var derfor at Sali er blyg og blir usikker når det er fremmede mennesker til stede og han merker forventninger fra meg. Jada, kall det gjerne menneskeliggjøring, men det jeg har sett når andre ser en hund som gir blaffen, er en hund som er fryktelig usikker i situasjonen. Uansett en teori og en test: Hva ville skje om påvirkningen kom fra meg og det ikke var noen tilskuere?
Vi dro tilbake til der siste kurset ble holdt, og tilbake til samme feltet som vi prøvde på der. Jeg lot ham ligge i bilen mens jeg tråkka feltet, la en gjenstand i hvert hjørne, og henta Sali. Grunnen til flere gjenstander var at jeg skulle være sikker på at han ville lykkes, og det verste som kunne skje var at jeg måtte ut og hente dem selv om han ikke gadd. Sali skal aldri konkurrere i dette her, og bytter han gjenstander i felt, så betyr det ikke noe.
Da vi kom opp til linja bandt jeg ham i et tre og tok medmeg Zivas rotte ut i feltet mens han så på, lagde litt baluba og kastet den godt inn i feltet. Da jeg kom tilbake til Sali var han nysgjerrig og ivrig, og hadde god fart da jeg sendte ham ut. Jeg forventa selvfølgelig at han skulle ta rotta. Neida - han løp helt ut og tok gjenstanden fra det ene hjørnet og kom inn med den i full fart og leverte. Hmmm!
Litt forvirra var han da jeg skulle sende ham ut igjen, men jeg kunne se rotta og antok at han både kunne se og huske den. Jeg endte opp med å gå ham et par skritt ut og gi han ny kommando. Han for av gårde, forbi rotta og ut til 50-meteren, og kom strålende fornøyd tilbake med merkebåndet fra det andre hjørnet :)
For å gjøre resten av historien kort, så gjentok det samme seg. Han trengte litt overbevisning, så løp han ut og hentet neste gjenstand til alle tre var inne (pluss merkebåndet :)). Selvfølgelig klarte jeg ikke å la være å binde ham, gå ut med tre gjenstander mens han liksom skulle se på. Han sto med ryggen til og studerte fuglelivet oppdaga jeg da jeg snudde meg for å gå tilbake. Uansett, alle tre ble henta, selv om han tok en skikkelig løpetur langt utenfor feltet før han tok den siste. Stjal funn ut av baklomma mi og presenterte stolt i håp om godbiter gjorde han også.
Selvfølgelig skulle jeg sluttet etter første runden, men han hadde det så gøy, vi hadde brukt relativt kort tid, og med ham kan jeg prøve og feile uten at det gjør noe som helst. Dette er bare kjempebra aktivisering, og kan jeg aktivisere begge med det samme så er jo ingenting bedre enn det :)
Feltet var på Tromøya, så vi kjørte bort til Hove etterpå. Sali trenger å aktiviseres på steder hvor det skjer andre ting også. Vi brukte lydighetsbanen til AOH, og selv om han var umåtelig treg - og veldig opptatt av Mette og Zpes som drev på oppe i skogen og en fyr som fikset på anlegget ved siden av. Sali var i hvertfall gørrtrøtt da jeg la ham i bilen. Deilig, mentalt trøtt!
Jeg for min del er ikke lite fornøyd med hvordan ting utvikla seg !!!!
...for nesten fem år siden, da Sali var valp og gikk sitt første feltsøkkurs. Han syntes det var kjempegøy!!! Allerede på første søket var han ute på 50-meteren og henta, og kom inn med ting så det suste. Pytt sann at han ikke ville gi det fra seg.
Jeg var ikke noe særlig flink til å følge opp. Det er vanskelig å få til alenetrening med en spinnvill unghund, når man ikke er helt trygg på den en holder på med selv. Og Sali var virkelig spinnvill (ikke sånn vanlig unghundvilter, men totalt blokkert, ut på tur, i sin egen helt private verden). Så flytta vi til Åseral, og der ble det i hvert fall ikke sånn trening.
Noe av det første jeg gjorde da vi flytta tilbake var å melde oss på et feltsøk kurs hos Mette igjen. Jeg hadde akkurat fått Ziva og hadde henne med baki bilen for sosialiseringens del. Heldigvis...for den ville gale og hypre Sali var helt flat. Ikke tale om at han skulle ut i felt. Vi hadde en liten diskusjon om hva som var problemet, og konklusjonen var i grunnen at han gidder ikke. For min del så det ut som om han dempa... Uansett - resultatet ble at tre måneder gamle Ziva gikk feltsøkkurs og hadde det innmari moro. Like moro hadde hun det på treningene utover høsten.
Neste kurs vi gikk vai i sommer og jeg tok med begge andre dagen for å forsøke Sali i felt igjen. Ett søk, påvirkning ute, meg sammen med Sali på linja og et par tilskuere. Samme resultat som sist, og han bare vasa. For de andre så det ut som om han ga blaffen...for meg som kjenner ham, virka han bare blyg, keitete og usikker.
Har tenkt mye på akkurat det. Jeg har masse respekt for de som var der...og jeg skjønner godt hvorfor de hadde det inntrykket. Selv folk som kjenner Sali godt - inkludert meg selv tidligere - leser ham som at han lever sitt eget liv og gir blaffen. For min del har det imidlertid alltid skurra litt...særlig fordi jeg jo forholder meg til ham daglig.
I dag
Teorien jeg dro ut med i hodet i dag var derfor at Sali er blyg og blir usikker når det er fremmede mennesker til stede og han merker forventninger fra meg. Jada, kall det gjerne menneskeliggjøring, men det jeg har sett når andre ser en hund som gir blaffen, er en hund som er fryktelig usikker i situasjonen. Uansett en teori og en test: Hva ville skje om påvirkningen kom fra meg og det ikke var noen tilskuere?
Vi dro tilbake til der siste kurset ble holdt, og tilbake til samme feltet som vi prøvde på der. Jeg lot ham ligge i bilen mens jeg tråkka feltet, la en gjenstand i hvert hjørne, og henta Sali. Grunnen til flere gjenstander var at jeg skulle være sikker på at han ville lykkes, og det verste som kunne skje var at jeg måtte ut og hente dem selv om han ikke gadd. Sali skal aldri konkurrere i dette her, og bytter han gjenstander i felt, så betyr det ikke noe.
Da vi kom opp til linja bandt jeg ham i et tre og tok medmeg Zivas rotte ut i feltet mens han så på, lagde litt baluba og kastet den godt inn i feltet. Da jeg kom tilbake til Sali var han nysgjerrig og ivrig, og hadde god fart da jeg sendte ham ut. Jeg forventa selvfølgelig at han skulle ta rotta. Neida - han løp helt ut og tok gjenstanden fra det ene hjørnet og kom inn med den i full fart og leverte. Hmmm!
Litt forvirra var han da jeg skulle sende ham ut igjen, men jeg kunne se rotta og antok at han både kunne se og huske den. Jeg endte opp med å gå ham et par skritt ut og gi han ny kommando. Han for av gårde, forbi rotta og ut til 50-meteren, og kom strålende fornøyd tilbake med merkebåndet fra det andre hjørnet :)
For å gjøre resten av historien kort, så gjentok det samme seg. Han trengte litt overbevisning, så løp han ut og hentet neste gjenstand til alle tre var inne (pluss merkebåndet :)). Selvfølgelig klarte jeg ikke å la være å binde ham, gå ut med tre gjenstander mens han liksom skulle se på. Han sto med ryggen til og studerte fuglelivet oppdaga jeg da jeg snudde meg for å gå tilbake. Uansett, alle tre ble henta, selv om han tok en skikkelig løpetur langt utenfor feltet før han tok den siste. Stjal funn ut av baklomma mi og presenterte stolt i håp om godbiter gjorde han også.
Selvfølgelig skulle jeg sluttet etter første runden, men han hadde det så gøy, vi hadde brukt relativt kort tid, og med ham kan jeg prøve og feile uten at det gjør noe som helst. Dette er bare kjempebra aktivisering, og kan jeg aktivisere begge med det samme så er jo ingenting bedre enn det :)
Feltet var på Tromøya, så vi kjørte bort til Hove etterpå. Sali trenger å aktiviseres på steder hvor det skjer andre ting også. Vi brukte lydighetsbanen til AOH, og selv om han var umåtelig treg - og veldig opptatt av Mette og Zpes som drev på oppe i skogen og en fyr som fikset på anlegget ved siden av. Sali var i hvertfall gørrtrøtt da jeg la ham i bilen. Deilig, mentalt trøtt!
Jeg for min del er ikke lite fornøyd med hvordan ting utvikla seg !!!!
mandag 17. oktober 2011
En travel uke - del 3
Tredje og siste delen, for nå har ei ny uke starta.
Men først til gårsdagen:
Endelig fikk Ziva og jeg kommet oss ut i skogen sammen med bruksgjengen i AOH. Det har vært planen å gjøre det en stund, men så har en kombinasjon av travelthet og en smule dovenhet gjort at det ikke har blitt noe av.
Jeg hadde på forhånd bestemt meg for at vi bare skulle gjøre et par felt, og at vi skulle se litt på det der med figuranter i rundering (mer om det nedenfor). Siden Ziva og jeg driver med så mye, blant annet noe blodspor, så har jeg ikke tenkt å begynne å trene bruksspor med henne også. Lydighet, felt/rundering og blodspor får holde.
Jeg har aldri vært på Våje Ubergsmoen/Vegårshei før, men dit vil jeg jammen tilbake. Det var flott der oppe! Både som generelt turterreng og som treningsterreng. Furumo og myr, lave bølgete knauser, godt med undervegetasjon, men ikke verre enn at man hadde got oversikt over områdene hvor vi la felt. Som sporterreng var det også såpass lett å bevege seg i alle retninger at det faktisk vil være mulig å planlegge spor skikkelig uten plutselig å støte på en bergvegg eller et stup (som jeg har en lei tendens til å gjøre når jeg skal legge blodspor :-D)
Med en puddelvalp, en bostonterrier, en golden, en schipperke (tror jeg), en flat, en shiba og en RR så var vi kanskje ikke en helt klassisk bruksgruppe. Morsomt å se på forskjellene. I tillegg var det litt forskjellige måter å trene felt på ute og gikk, så Ziva og jeg holdt oss til hvordan vi hadde lært, og jeg holdt meg til det jeg hadde bestemt meg for på tirsdag: Bare en gjenstand ute i felt en stund til. det viste seg på første søket at vi nok må ha en regel til: Aldri ut i felt uten at Ziva har løpt av seg litt energi først.
Første feltet til Ziva var ca 50 meter dypt (minst!) og 15-20 meter bredt (vi gikk litt skjevt). En IKEA-rotte ute i høyre hjørne. En spinnvill Ziva som dro som et uvær fra det øyeblikket hun skjønte at vi ikke skulle på tur, men at hun skulle i felt og løpe!!!!! Jeg var jo litt spent, for dette er første gangen hun skulle i felt uten påvirkning på et helt nytt sted. Ikke noe å bekymre seg for. Jeg fikk samlet henne inn nok til en pen sitt mens jeg fjernet båndet, men jeg rakk så vidt gi kommando før hun var av gårde som et uvær. Halvveis ute i feltet tryna hun skikkelig, men det så nesten ikke ut som hun merka det en gang. Helt ut il 50-meteren. Sjekka begge hjørnene. Slo på rotta, men tok den ikke. Sjekka alle fire sidene av feltet. Var ute ved rotta igjen, men tok den ikke. Løp og løp litt til langs yttersiden av feltet, og kom sliten og god inn til meg og gliste. Hmpf!
Hun kom opp på sida mi og jeg ga henne beskjed om å gå ut igjen. Noe hun gjorde et lite stykke og stoppa opp. Deretter klarte jeg å holde kjeft, men gikk henne ut et stykke i feltet. Nesten halvveis utpå løp hun og henta rotta, og jeg løp så godt jeg kunne, men ble tatt igjen bare halvveis tilbake til linja av en veldig fornøyd Ziva. Hun visste hele tiden hvor rotta lå, og lot være å ta den. Sånn det så ut på meg, så var det fordi hun hadde så lyst til å løpe-løpe-løpe...og kanskje finne en ting til som var enda gøyere.
Joda, vi skal nok kjøre bare en gjenstand en stund til. Og hun skal få løpt av seg litt før hun går i felt. Hun ble satt i bilen.
En hund til gikk samme feltet, men da tredje skulle inn oppdaget hun denne:
Det nye feltet var mer kupert enn del første, men med litt mindre undervegetasjon, og uten myrhull og tryne i. Antageligvis også uten huggormbabyer. Ziva fikk rotta si ute i det ene hjørnet. Hun var like ivrig som sist, men jeg klarte å rote til med kommandoen så hun stoppa opp etter en meter og lurte på hva i all verden jeg mente. Jeg gikk bort til henne, ga den vanlige kommandoen, og hun satte av gårde. Denne ganga løp hun helt ut, sjekka hjørnene, fant rotta og kom rett inn igjen og leverte rett i hånda. Flink jente!
Tilbake i bilen sov hun litt mens andre hunder gikk, pluss bålbrenning og grilling, og enda mere sporing og felt. Da de siste to hundene var i felt begynte de å skyte på skytefeltet bare et par hundre meter borte. Skytterne kom opp før de startet og sa i fra at de hadde tenkt å skyte snart, noe som jo var veldig hensynsfullt. Vi hadde ikke med skuddredde hunder, men det kunne jo gått veldig galt om den som var løs i felt hadde vært det.
Jeg tenkte først at jeg ikke skulle sjekke Ziva på figuranter mens de skjøt. På runderingskurset skulle hun akkurat til å hente første bitt hos en figurant da hun ble skremt av noe og ikke turte. Sannsynligvis var det den grenen som knakk med et skikkelig skarpt smell akkurat i det hun skulle til å ta det, som hun reagerte på. Uansett slet vi med at hun mistet motet på vei ut til figurant resten av den helga. Jeg tenkte derfor at kombinasjonen med å prøve figurant og riflesalver kanskje ikke akkurat var den beste tingen.
Da jeg tok henne ut av bilen, og de begynte å skyte igjen, så enset hun ikke skuddene en gang. det vil si hun løftet vel på et øre en gang, og ellers var hun bare opptatt av å ville leke med de andre hundene. Med andre ord var skudd og figurantarbeid samtidig helt uproblematisk. Ingenting av skyheten hennes fra runderingskurset var å spore heller, da hum løp ut, hentet gjenstand og kom tilbake med den. Veldig bra!
Og jeg kan i grunnen konkludere at jenta er skuddfast. Helt skuddfast.
Det var en flott og veldig hyggelig dag i skogen, og jeg tror Ziva hadde det skikkelig gøy. Området og måten vi jobbet på der oppe gjør at jeg tror jeg trygt kan ta med meg Sali opp dit neste gang. Jeg har noen tanker om hvordan jeg skal få ham til å like felt igjen også. Han syntes det var rasende gøy som valp, mens forsøket vi gjorde i vår var helt mislykka. Jeg tror jeg vet hvorfor, men tror jeg skal teste det ut før jeg skriver mer om det ;-D
Uka som kommer
Men først til gårsdagen:
Endelig fikk Ziva og jeg kommet oss ut i skogen sammen med bruksgjengen i AOH. Det har vært planen å gjøre det en stund, men så har en kombinasjon av travelthet og en smule dovenhet gjort at det ikke har blitt noe av.
Jeg hadde på forhånd bestemt meg for at vi bare skulle gjøre et par felt, og at vi skulle se litt på det der med figuranter i rundering (mer om det nedenfor). Siden Ziva og jeg driver med så mye, blant annet noe blodspor, så har jeg ikke tenkt å begynne å trene bruksspor med henne også. Lydighet, felt/rundering og blodspor får holde.
Jeg har aldri vært på Våje Ubergsmoen/Vegårshei før, men dit vil jeg jammen tilbake. Det var flott der oppe! Både som generelt turterreng og som treningsterreng. Furumo og myr, lave bølgete knauser, godt med undervegetasjon, men ikke verre enn at man hadde got oversikt over områdene hvor vi la felt. Som sporterreng var det også såpass lett å bevege seg i alle retninger at det faktisk vil være mulig å planlegge spor skikkelig uten plutselig å støte på en bergvegg eller et stup (som jeg har en lei tendens til å gjøre når jeg skal legge blodspor :-D)
Med en puddelvalp, en bostonterrier, en golden, en schipperke (tror jeg), en flat, en shiba og en RR så var vi kanskje ikke en helt klassisk bruksgruppe. Morsomt å se på forskjellene. I tillegg var det litt forskjellige måter å trene felt på ute og gikk, så Ziva og jeg holdt oss til hvordan vi hadde lært, og jeg holdt meg til det jeg hadde bestemt meg for på tirsdag: Bare en gjenstand ute i felt en stund til. det viste seg på første søket at vi nok må ha en regel til: Aldri ut i felt uten at Ziva har løpt av seg litt energi først.
Første feltet til Ziva var ca 50 meter dypt (minst!) og 15-20 meter bredt (vi gikk litt skjevt). En IKEA-rotte ute i høyre hjørne. En spinnvill Ziva som dro som et uvær fra det øyeblikket hun skjønte at vi ikke skulle på tur, men at hun skulle i felt og løpe!!!!! Jeg var jo litt spent, for dette er første gangen hun skulle i felt uten påvirkning på et helt nytt sted. Ikke noe å bekymre seg for. Jeg fikk samlet henne inn nok til en pen sitt mens jeg fjernet båndet, men jeg rakk så vidt gi kommando før hun var av gårde som et uvær. Halvveis ute i feltet tryna hun skikkelig, men det så nesten ikke ut som hun merka det en gang. Helt ut il 50-meteren. Sjekka begge hjørnene. Slo på rotta, men tok den ikke. Sjekka alle fire sidene av feltet. Var ute ved rotta igjen, men tok den ikke. Løp og løp litt til langs yttersiden av feltet, og kom sliten og god inn til meg og gliste. Hmpf!
Hun kom opp på sida mi og jeg ga henne beskjed om å gå ut igjen. Noe hun gjorde et lite stykke og stoppa opp. Deretter klarte jeg å holde kjeft, men gikk henne ut et stykke i feltet. Nesten halvveis utpå løp hun og henta rotta, og jeg løp så godt jeg kunne, men ble tatt igjen bare halvveis tilbake til linja av en veldig fornøyd Ziva. Hun visste hele tiden hvor rotta lå, og lot være å ta den. Sånn det så ut på meg, så var det fordi hun hadde så lyst til å løpe-løpe-løpe...og kanskje finne en ting til som var enda gøyere.
Joda, vi skal nok kjøre bare en gjenstand en stund til. Og hun skal få løpt av seg litt før hun går i felt. Hun ble satt i bilen.
En hund til gikk samme feltet, men da tredje skulle inn oppdaget hun denne:
Heldigvis hadde ingen av hundene tråkka på den lille stakkaren (se størrelsen i forhold til barnålene). Den var imidlertid så kald og så treg at de måtte nesten stått på den for at den skulle klart å bite, og på oss hadde den ikke rukket opp til leggen over skoen en gang. Vi fant det likevel best å lage nytt felt.
Det nye feltet var mer kupert enn del første, men med litt mindre undervegetasjon, og uten myrhull og tryne i. Antageligvis også uten huggormbabyer. Ziva fikk rotta si ute i det ene hjørnet. Hun var like ivrig som sist, men jeg klarte å rote til med kommandoen så hun stoppa opp etter en meter og lurte på hva i all verden jeg mente. Jeg gikk bort til henne, ga den vanlige kommandoen, og hun satte av gårde. Denne ganga løp hun helt ut, sjekka hjørnene, fant rotta og kom rett inn igjen og leverte rett i hånda. Flink jente!
Tilbake i bilen sov hun litt mens andre hunder gikk, pluss bålbrenning og grilling, og enda mere sporing og felt. Da de siste to hundene var i felt begynte de å skyte på skytefeltet bare et par hundre meter borte. Skytterne kom opp før de startet og sa i fra at de hadde tenkt å skyte snart, noe som jo var veldig hensynsfullt. Vi hadde ikke med skuddredde hunder, men det kunne jo gått veldig galt om den som var løs i felt hadde vært det.
Jeg tenkte først at jeg ikke skulle sjekke Ziva på figuranter mens de skjøt. På runderingskurset skulle hun akkurat til å hente første bitt hos en figurant da hun ble skremt av noe og ikke turte. Sannsynligvis var det den grenen som knakk med et skikkelig skarpt smell akkurat i det hun skulle til å ta det, som hun reagerte på. Uansett slet vi med at hun mistet motet på vei ut til figurant resten av den helga. Jeg tenkte derfor at kombinasjonen med å prøve figurant og riflesalver kanskje ikke akkurat var den beste tingen.
Da jeg tok henne ut av bilen, og de begynte å skyte igjen, så enset hun ikke skuddene en gang. det vil si hun løftet vel på et øre en gang, og ellers var hun bare opptatt av å ville leke med de andre hundene. Med andre ord var skudd og figurantarbeid samtidig helt uproblematisk. Ingenting av skyheten hennes fra runderingskurset var å spore heller, da hum løp ut, hentet gjenstand og kom tilbake med den. Veldig bra!
Og jeg kan i grunnen konkludere at jenta er skuddfast. Helt skuddfast.
Det var en flott og veldig hyggelig dag i skogen, og jeg tror Ziva hadde det skikkelig gøy. Området og måten vi jobbet på der oppe gjør at jeg tror jeg trygt kan ta med meg Sali opp dit neste gang. Jeg har noen tanker om hvordan jeg skal få ham til å like felt igjen også. Han syntes det var rasende gøy som valp, mens forsøket vi gjorde i vår var helt mislykka. Jeg tror jeg vet hvorfor, men tror jeg skal teste det ut før jeg skriver mer om det ;-D
Uka som kommer
...blir ikke like hektisk for frøkna, og jeg tror kanskje jeg skal prioritere Sali noe mer. Vi skal imidlertid på lydighetstrening i kveld, og til søndag er det Sørlandsapellen i Kragerø. Der er vi påmeldt i rekruttklassen.
søndag 16. oktober 2011
En travel uke - del 2
Onsdagen
Været var fortsatt helt nydelig, men i dag ble det ikke tur på dyra før på kvelden. Sali og jeg vandret inn i solnedgangen og kom hjem i lyset fra fullmånen. Vakkert og veldig fredelig :)
Ziva fikk seg også en rusletur, men den ble i lyset fra hodelykta mi.
Torsdagen
Sali og jeg gikk ut i 11-tida, og planen var en times runde oppi skauen her, men så var været så vakkert og vi hadde all verdens tid, så jeg lot ham velge hvor vi skulle gå. Vi endte opp med å fortsette over myra ved Åbelviktjenna, i stedet for å snu der oppe som vanlig, og på andre sida av myra åpenbarte det seg skikkelig flotte rideveier!
Vi gikk og vi gikk, og jeg tenkte som så at bare vi holdt til venstre så ville vi ikke gå oss helt bort. Det stemte for så vidt det, for jeg kunne høre trafikk i det fjerne, men litt rota vi jo. Plutselig traff vi på ei dame som satt der på en stein (nesten litt som i eventyrene :)), og hun kunne tipse oss om nøyaktig hvor vi kunne ta av fra veien om vi skulle i retning av broa ved Eydehavn. Jeg hadde aldri turt ta avstikkeren ned den smale lille skogsveien hun foreslo, men åååhhh så fint det var å gå der!
Vi endte opp, som hun sa, ved kastet, og kunne bare gå ned bakken til brua over Rånakanalen. derfra gikk vi langs fylkesveien bort til avkjørselen til Eydehavn skole, og gikk hjem den gamle veien over Gartha. To timer og ett kvarter tok det, og den turen går jeg gjerne igjen!
På tide med en skikkelig kjedelig dag for Ziva med andre ord!
Lørdag fikk hun ikke tur en gang, og var temmelig mutt da jeg dro ut med Sali og kom hjem igjen uten å ta henne med ut :) Bra!
Været var fortsatt helt nydelig, men i dag ble det ikke tur på dyra før på kvelden. Sali og jeg vandret inn i solnedgangen og kom hjem i lyset fra fullmånen. Vakkert og veldig fredelig :)
Ziva fikk seg også en rusletur, men den ble i lyset fra hodelykta mi.
Torsdagen
Sali og jeg gikk ut i 11-tida, og planen var en times runde oppi skauen her, men så var været så vakkert og vi hadde all verdens tid, så jeg lot ham velge hvor vi skulle gå. Vi endte opp med å fortsette over myra ved Åbelviktjenna, i stedet for å snu der oppe som vanlig, og på andre sida av myra åpenbarte det seg skikkelig flotte rideveier!
Vi gikk og vi gikk, og jeg tenkte som så at bare vi holdt til venstre så ville vi ikke gå oss helt bort. Det stemte for så vidt det, for jeg kunne høre trafikk i det fjerne, men litt rota vi jo. Plutselig traff vi på ei dame som satt der på en stein (nesten litt som i eventyrene :)), og hun kunne tipse oss om nøyaktig hvor vi kunne ta av fra veien om vi skulle i retning av broa ved Eydehavn. Jeg hadde aldri turt ta avstikkeren ned den smale lille skogsveien hun foreslo, men åååhhh så fint det var å gå der!
Blikkstille ytterst i Rånakanalen
Vi endte opp, som hun sa, ved kastet, og kunne bare gå ned bakken til brua over Rånakanalen. derfra gikk vi langs fylkesveien bort til avkjørselen til Eydehavn skole, og gikk hjem den gamle veien over Gartha. To timer og ett kvarter tok det, og den turen går jeg gjerne igjen!
...og like stille oppover kanalen
På kvelden var det lydighetstrening for Ziva og meg på Hove. Hun fikk bare en økt der ute, som først besto av en del kontakttrening mens det var mest hunder ute på banen. Deretter gikk vi litt lineføring og gjorde noen hopp (som hun gjør kjempebra!).
Lineføringa går stadig bedre, men det er litt frustrerende når noen mener vi går for fort og andre mener at vi går for sakte. Ikke alltid det er så lurt å høre på folk selv om de mener det godt.
Fredagen
Tok med meg Ziva ut til Hove (jeg får sett mer enn nok av veiene rundt her til vinteren!) igjen i solskinnet. Jeg burde jo egentlig ha tatt et hint da hun ikke viste tegn til å ville reise seg fra sofaen da jeg hadde kledd meg og vi skulle gå. Sali var heller ikke særlig interessert. Jeg hadde imidletid bestemt meg for at jeg ville gjøre meg ferdig med tur tidlig på dagen, så etter masing kom hun. Vi starta med å gå en god tur. Jeg slapp henne nede på handicap-stranda og lot henne løpe. Der ballanserte vi også helt ut på tuppen av flytebrygga, noe hun synes både er kjempegøy og litt skummelt. Vi hadde parkert ved hundeklubben, og tanken var ikke noe særlig trening, utover at jeg ville benytte meg av sjansen til å belønne masse med lek når det ikke var andre hunder til stede (hun er fæl til å løpe bort til andre når hun får løpe fritt og leke. Det var veldig vellykka en stund, men selvfølgelig klarte ikke jeg å stoppe tidsnok, så under litt forflytninger på plass, så la plutselig Ziva seg i dekk, velta over på sida og så oppgitt opp på meg. Jeg lo, gikk noen skritt bort. Hun skvatt opp og kom inn på plass, og jeg kasta pipeleken av gårde og lot henne løpe med den.
På tide med en skikkelig kjedelig dag for Ziva med andre ord!
Lørdag fikk hun ikke tur en gang, og var temmelig mutt da jeg dro ut med Sali og kom hjem igjen uten å ta henne med ut :) Bra!
En travel uke - del 1
Både dyra og jeg har hatt ei travel uke denne uka.
Mandagen
Da hadde først Sali og jeg en fin tur, før jeg tok med meg Ziva ut på Hove for lydighetstrening.
Der var det folksomt, og til og med noen som gjerne ville trene fellesdekk! Endelig!!! En av grunnene til at jeg ikke har meldt oss på klasse 1 er det med fellesdekken. Jeg tar en økt med Sali og Ziva på stuegulvet i blant, men å gjøre det utendørs med masse forstyrrelser og ved siden av hunder hun ikke kjenner er jo en helt annen sak. Det gikk så bra! Hele 2,5 minutter fellesdekk, hvor hun de siste 20-30 sekundene hvilte hodet på labbene :)
Deretter trente vi litt lineføring. Jeg hadde en aha-opplevelse på lørdagskvelden (tror jeg det var) hvor jeg plutselig forsto hvorfor hun ser like forvirra ut hver gang jeg prøver meg på lineføring. Hun ser liksom ut som om hun ikke vet om hun skal stå, gå, stoppe eller hva...og velger å beite litt gress. Jeg har trodd det har hatt med "stå under marsj" å gjøre, uten helt å ha forstått hva, for den har vi også slitt med. Så jeg har drevet og forsøkt å gjøre det litt forskjellig og sett etter hva som har og ikke har fungert. Uten å bli det spøtt klokere. Begge deler starter jo med bevegelse og hun har ikke lyst til å bli med. Stå pent på utstilling har vært problemet. Med en fullstendig gjennomgang og omlegging av både kroppspråk og kommandoer går det mye bedre. Ikke bra, men mye bedre. Jeg har i hvertfall fått noe å jobbe videre med, og det har jeg ikke følt jeg har hatt til nå. Stakkars jenta, som har visst at jeg ville noe, men bare ikke har forstått hva. Pussig nok ser det ut til å ha hatt innvirkning på avstandskommandoene også :)
Senere på kvelden, etter en pause i bilen tok vi enda en fellesdekk, og den gikk nesten like bra. Litt mer urolig var hun, og en gang måtte jeg legge henne tilbake fordi hun reiste seg for å snuse på noe bak seg på bakken, men deretter lå hun fint (jeg sto for sikkerhets skyld ganske nærme, for hunden ved siden av var urolig.
Tirsdagen
Dagen starta med en kjempeherlig tur med Sali i skogen. Det var kjølig, men alldeles strålende vær, og vi storkoste oss :)
Etterpå tok jeg med meg Ziva ut på Hove igjen. Jeg lot henne først få et felt med to gjenstander i. Hun var temmelig vill allerede ved bilen, for hun visste akkurat hva ve skulle - og hvor vi skulle. Da jeg sendte henne ut var hun kjemperask til å ut og hente første gjenstanden, og kom inn og leverte rett i hånda.
Da jeg satte henne på igjen var hun ikke vanskelig og be. Rett ut igjen. Jeg så at hun slo på den andre gjenstanden men kunne ikke se at hun hadde noe der hun løp langs 50-meteren til det andre hjørnet. Deretter trålte hun feltet på kryss og tvers lenge, før hun kom inn til meg og stoppet. Lenge. Jeg ventet. Hun begynte å rote bak linja. Jeg tok noen skritt ut i feltet og stirret utover. Hun sto og så på meg og peste. Jeg tok to skritt til, og så løp hun ut. Til hjørnet hvor den første gjenstanden hadde ligget...og kom inn med gjenstand nummer to! Jeg er helt sikker på at hun ikke hadde byttet gjenstand, men at hun hadde funnet nr 2 nesten med en gang, løpt på tvers av feltet med den og så sluppet den. Hmmm. Vi skal nok trene en stund til med bare en gjenstand, men gøy var det uansett :)
Etter feltet gikk vi tur på Hove bortover mot hundeklubben. Hadde en tanke om kanskje å gå noen veldig korte lengder lineføring for deretter å belønne MASSE og gå videre. På klubbens område løp det imidlertid tre hunder, så der ble det lek i stedet. Veldig bra for Ziva som storkoste seg!
Mandagen
Da hadde først Sali og jeg en fin tur, før jeg tok med meg Ziva ut på Hove for lydighetstrening.
Der var det folksomt, og til og med noen som gjerne ville trene fellesdekk! Endelig!!! En av grunnene til at jeg ikke har meldt oss på klasse 1 er det med fellesdekken. Jeg tar en økt med Sali og Ziva på stuegulvet i blant, men å gjøre det utendørs med masse forstyrrelser og ved siden av hunder hun ikke kjenner er jo en helt annen sak. Det gikk så bra! Hele 2,5 minutter fellesdekk, hvor hun de siste 20-30 sekundene hvilte hodet på labbene :)
Deretter trente vi litt lineføring. Jeg hadde en aha-opplevelse på lørdagskvelden (tror jeg det var) hvor jeg plutselig forsto hvorfor hun ser like forvirra ut hver gang jeg prøver meg på lineføring. Hun ser liksom ut som om hun ikke vet om hun skal stå, gå, stoppe eller hva...og velger å beite litt gress. Jeg har trodd det har hatt med "stå under marsj" å gjøre, uten helt å ha forstått hva, for den har vi også slitt med. Så jeg har drevet og forsøkt å gjøre det litt forskjellig og sett etter hva som har og ikke har fungert. Uten å bli det spøtt klokere. Begge deler starter jo med bevegelse og hun har ikke lyst til å bli med. Stå pent på utstilling har vært problemet. Med en fullstendig gjennomgang og omlegging av både kroppspråk og kommandoer går det mye bedre. Ikke bra, men mye bedre. Jeg har i hvertfall fått noe å jobbe videre med, og det har jeg ikke følt jeg har hatt til nå. Stakkars jenta, som har visst at jeg ville noe, men bare ikke har forstått hva. Pussig nok ser det ut til å ha hatt innvirkning på avstandskommandoene også :)
Senere på kvelden, etter en pause i bilen tok vi enda en fellesdekk, og den gikk nesten like bra. Litt mer urolig var hun, og en gang måtte jeg legge henne tilbake fordi hun reiste seg for å snuse på noe bak seg på bakken, men deretter lå hun fint (jeg sto for sikkerhets skyld ganske nærme, for hunden ved siden av var urolig.
Tirsdagen
Dagen starta med en kjempeherlig tur med Sali i skogen. Det var kjølig, men alldeles strålende vær, og vi storkoste oss :)
Etterpå tok jeg med meg Ziva ut på Hove igjen. Jeg lot henne først få et felt med to gjenstander i. Hun var temmelig vill allerede ved bilen, for hun visste akkurat hva ve skulle - og hvor vi skulle. Da jeg sendte henne ut var hun kjemperask til å ut og hente første gjenstanden, og kom inn og leverte rett i hånda.
Da jeg satte henne på igjen var hun ikke vanskelig og be. Rett ut igjen. Jeg så at hun slo på den andre gjenstanden men kunne ikke se at hun hadde noe der hun løp langs 50-meteren til det andre hjørnet. Deretter trålte hun feltet på kryss og tvers lenge, før hun kom inn til meg og stoppet. Lenge. Jeg ventet. Hun begynte å rote bak linja. Jeg tok noen skritt ut i feltet og stirret utover. Hun sto og så på meg og peste. Jeg tok to skritt til, og så løp hun ut. Til hjørnet hvor den første gjenstanden hadde ligget...og kom inn med gjenstand nummer to! Jeg er helt sikker på at hun ikke hadde byttet gjenstand, men at hun hadde funnet nr 2 nesten med en gang, løpt på tvers av feltet med den og så sluppet den. Hmmm. Vi skal nok trene en stund til med bare en gjenstand, men gøy var det uansett :)
Etter feltet gikk vi tur på Hove bortover mot hundeklubben. Hadde en tanke om kanskje å gå noen veldig korte lengder lineføring for deretter å belønne MASSE og gå videre. På klubbens område løp det imidlertid tre hunder, så der ble det lek i stedet. Veldig bra for Ziva som storkoste seg!
torsdag 6. oktober 2011
En fin torsdag i oktober
Ziva og jeg har vært og trent med konkurransegruppa i kveld. Ikke helt vellykka...siden hun altfor
store deler av tida er mer opptatt av alle de andre hundene (og særlig Diezel !!!) enn av meg og hva jeg vil vi skal gjøre. Vi trenger masse kontakttrening med
forstyrrelser. Vi fikk imidlertid til
avstandskommandering flere hakk bedre enn før, og noen fine hopp (og et par
skikkelig dårlige!) + en god enkeltdekk, så jeg er fornøyd :)
Angående Diezel, forresten. Det som er så rart med hennes fascinasjon for ham, er at han ligner veldig på den hannhunden som angrep og beit henne da hun var liten valp. Samme farge, størrelse og "type". Han som beit var hun fortsatt redd for sist vi så ham (i vår), men det finnes absolutt ingen redsel å spore når det gjelder Diezelen, for han er visst det kuleste som finnes :)
Dessverre for meg, da. Som skal prøve å være enda kulere...
Sali og jeg gikk en god tur oppe ved Granestua tidligere i dag, og
tok ei lydighetsøkt på fotballbanen der, som slett ikke var så verst. Treg er han og skjevt sitter han, men han
gjør jo det han skal. Lineføringa hans er jo en drøm i forhold til Ziva sin. Til slutt traska vi småstier på kryss og tvers der oppe, før vi kjørte hjem igjen. Jeg tror han koste seg skikkelig...særlig da vi møtte ei søt lita Gordon-frøken på parkeringsplassen :)
tirsdag 4. oktober 2011
Bursdagsbarnet og rekrutten
Bursdagsbarnet
I går var Sali 5 år!!! Det har skjedd mye forskjellig på de fem årene, men det har likevel gått skremmende fort! Til tross for sin tidvis noe "hektiske" natur, så er han en skikkelig godgutt og kosebamse.
Men - det er så absolutt ikke hans fortjeneste at han er blitt så gammel. Jeg hadde aldri trodd jeg skulle utvikle så raske reflekser som det jeg har gjort. En livsnødvendighet. Turen vår i går var for øvrig et godt eksempel da han forsøkte seg på enda et "suicide by tractor" og kasta seg mot en diger traktor (en av de store som faktisk får opp litt fart) for å stoppe den. Noe bedre er han blitt de siste årene...men der og da var det fortsatt bare refleksene mine som redda ham. Det er lov å kalle dem man er glad i IDIOT i blant :)
På vei hjem fra skogen var jeg innom slakteren for å se om de hadde noe godt til ham. Jeg fant dessverre ingen store bein, men de hadde ferske lammehjerter, så det fikk han og Ziva til middag.
Rekrutten
I går kveld var det klubbmesterskap i AOH. Jeg har ikke fått trent så veldig mye den siste uka, bortsett fra en halvtime vi var på Hove på torsdag før vi fant de andre og heller var sosiale tilskuere. Ja, og så har vi trent en eneste fellesdekk på stuegulvet og litt tilfeldig stå under marsj på tur. Jeg hadde egentlig tenkt å melde oss på, så hadde jeg bestemt meg for ikke å gjøre det likevel, og bare være tilskuer...men så ble jeg overtalt. De er gode på det der.
Siden det var påmelding på stedet, og jeg var så treg, så endte vi opp med å bli siste rekruttene som skulle ut. Ikke bare det, men de starta konkurransen med Elite, så vi fikk nesten tre timer på oss til både å varme opp litt og Ziva fikk kjeda seg en god del i bilen. Mye bedre enn å være først ute som sist lørdag.
Ikke minst var det bra for oss rekrutter å se de beste først (type ei på landslaget :)), for deretter å se at alle ikke var så flinke som jeg stadig innbiller meg at de er nedover i gradene :) Aller sist ute var Ziva og jeg, og uten å være for stygg var jeg temmelig sikker på at sisteplassen ville vi ikke komme på. Det selv om hun ikke hadde gått et eneste skritt på riktig plass under våre forsøk på lineføring tidligere på kvelden.
Jeg fikk ikke med poengskjemaet, så helt sikker er jeg ikke på alt...brtsett fra at lineføringa vår var så elendig at 5eren var snill. Hun fikk 10 på tannvisning, innkalling og enkeltdekken (flat dekk i vått gress!!!!! Hun har hermet den flate dekken etter Sali den siste uka, noe jeg er kjempefornøyd med, for det blir så mye mer ro over den :)). Tannvisningen og innkallingen hennes kan hun til 10er 95% av tida så det er jeg trygg på, enkeltdekken var en stor overraskelse! Hun trengte dobbeltkommando på dekk fra holdt, så det gikk ikke supert. Hun fikk dobbeltkommando på stå under marsj med vilje, for jeg var i det hele tatt bare strålende fornøyd med at hun fulgte meg i fri ved fot helt til vi kom opp på høyde med dommeren - ikke tale om at hun ikke skulle stoppe bare fordi jeg ville ha det perfekt. Jeg var strålende fornøyd bare med starten hennes, jeg :)
Hva var så den store forskjellen fra sist lørdag?
For det første stressa jeg ikke! Jeg var nervøs da jeg satt og så på elite og klasse to...og så bare rant det bort. Litt sånn sommerfugler i magen hadde jeg jo, men de slutta og flakse i det øyeblikket vi gikk inn i ringen - akkurat sånn som det pleier å være på utstillinger også. Veldig bra.
For det andre har jeg lært av å se hvor mye andre roser i ringen, og Ziva satte kjempestor pris på akkurat det :) Litt vel stor pris, i grunnen, så det trengs en viss justering. Det vanka susser på både meg og dommerne, og så hadde hun en glad liten løpetur rundt i ringen etter en av øvelsene var ferdig, før jeg fikk tak i henne igjen. Jeg tror vi skal fortsette å eksperimentere litt til i rekruttklassen, jeg ;-D
Fremover trener vi til klasse 1, men går rekrutt til nervene er på plass. Planen har vært opprykk innen sommeren, men det er lenge til sommeren og vi skal ha en hel vinter med innetrening i hall hver onsdag. Vi er definitivt rekrutter i hvertfall frem til jul (ett offisielt stevne i Arendal pluss to ganger sørlandsapellen), så får vi se hva vi gjør etterpå. For dette er morsomt :)
I går var Sali 5 år!!! Det har skjedd mye forskjellig på de fem årene, men det har likevel gått skremmende fort! Til tross for sin tidvis noe "hektiske" natur, så er han en skikkelig godgutt og kosebamse.
Men - det er så absolutt ikke hans fortjeneste at han er blitt så gammel. Jeg hadde aldri trodd jeg skulle utvikle så raske reflekser som det jeg har gjort. En livsnødvendighet. Turen vår i går var for øvrig et godt eksempel da han forsøkte seg på enda et "suicide by tractor" og kasta seg mot en diger traktor (en av de store som faktisk får opp litt fart) for å stoppe den. Noe bedre er han blitt de siste årene...men der og da var det fortsatt bare refleksene mine som redda ham. Det er lov å kalle dem man er glad i IDIOT i blant :)
På vei hjem fra skogen var jeg innom slakteren for å se om de hadde noe godt til ham. Jeg fant dessverre ingen store bein, men de hadde ferske lammehjerter, så det fikk han og Ziva til middag.
Rekrutten
I går kveld var det klubbmesterskap i AOH. Jeg har ikke fått trent så veldig mye den siste uka, bortsett fra en halvtime vi var på Hove på torsdag før vi fant de andre og heller var sosiale tilskuere. Ja, og så har vi trent en eneste fellesdekk på stuegulvet og litt tilfeldig stå under marsj på tur. Jeg hadde egentlig tenkt å melde oss på, så hadde jeg bestemt meg for ikke å gjøre det likevel, og bare være tilskuer...men så ble jeg overtalt. De er gode på det der.
Siden det var påmelding på stedet, og jeg var så treg, så endte vi opp med å bli siste rekruttene som skulle ut. Ikke bare det, men de starta konkurransen med Elite, så vi fikk nesten tre timer på oss til både å varme opp litt og Ziva fikk kjeda seg en god del i bilen. Mye bedre enn å være først ute som sist lørdag.
Ikke minst var det bra for oss rekrutter å se de beste først (type ei på landslaget :)), for deretter å se at alle ikke var så flinke som jeg stadig innbiller meg at de er nedover i gradene :) Aller sist ute var Ziva og jeg, og uten å være for stygg var jeg temmelig sikker på at sisteplassen ville vi ikke komme på. Det selv om hun ikke hadde gått et eneste skritt på riktig plass under våre forsøk på lineføring tidligere på kvelden.
Jeg fikk ikke med poengskjemaet, så helt sikker er jeg ikke på alt...brtsett fra at lineføringa vår var så elendig at 5eren var snill. Hun fikk 10 på tannvisning, innkalling og enkeltdekken (flat dekk i vått gress!!!!! Hun har hermet den flate dekken etter Sali den siste uka, noe jeg er kjempefornøyd med, for det blir så mye mer ro over den :)). Tannvisningen og innkallingen hennes kan hun til 10er 95% av tida så det er jeg trygg på, enkeltdekken var en stor overraskelse! Hun trengte dobbeltkommando på dekk fra holdt, så det gikk ikke supert. Hun fikk dobbeltkommando på stå under marsj med vilje, for jeg var i det hele tatt bare strålende fornøyd med at hun fulgte meg i fri ved fot helt til vi kom opp på høyde med dommeren - ikke tale om at hun ikke skulle stoppe bare fordi jeg ville ha det perfekt. Jeg var strålende fornøyd bare med starten hennes, jeg :)
Hva var så den store forskjellen fra sist lørdag?
For det første stressa jeg ikke! Jeg var nervøs da jeg satt og så på elite og klasse to...og så bare rant det bort. Litt sånn sommerfugler i magen hadde jeg jo, men de slutta og flakse i det øyeblikket vi gikk inn i ringen - akkurat sånn som det pleier å være på utstillinger også. Veldig bra.
For det andre har jeg lært av å se hvor mye andre roser i ringen, og Ziva satte kjempestor pris på akkurat det :) Litt vel stor pris, i grunnen, så det trengs en viss justering. Det vanka susser på både meg og dommerne, og så hadde hun en glad liten løpetur rundt i ringen etter en av øvelsene var ferdig, før jeg fikk tak i henne igjen. Jeg tror vi skal fortsette å eksperimentere litt til i rekruttklassen, jeg ;-D
Fremover trener vi til klasse 1, men går rekrutt til nervene er på plass. Planen har vært opprykk innen sommeren, men det er lenge til sommeren og vi skal ha en hel vinter med innetrening i hall hver onsdag. Vi er definitivt rekrutter i hvertfall frem til jul (ett offisielt stevne i Arendal pluss to ganger sørlandsapellen), så får vi se hva vi gjør etterpå. For dette er morsomt :)
Abonner på:
Innlegg (Atom)