Forrige helg var Ziva og jeg på agilitykurs innimellom alle
snøflekkene på Hove, og vi hadde det supert. Zivas første forsøk på en lengre
bane - helt på slutten av siste dagen - foregikk imidlertid i pøsregn, og siden
jeg vet hvor mye hun frøs er jeg bare imponert!
Hun tok i grunnen hvert eneste
hinder uten problemer, selv om hun bare har prøvd et par hopp og Salis enkle
slalom nede på enga, før. Selv vippa var ingen sak, bommen fløy hun over, og pølsa, (som jeg aldri har fått Sali gjennom selv om han gikk tunnelene) var problemfrie. Det var vel bare hjulet som hun aller helst ville
løpe rundt eller gjennom ramma når det ble satt på høyt.
Dette er noe jeg har lyst til å fortsette med, og som jeg
tror Ziva vil elske (så lenge det ikke pøsregner). Siden vi var 24 deltagere på
veldig begrenset plass og inndelt i fire grupper som trente parallelt, var det
bare siste runden vi fikk prøvd oss uten bånd. Vi er så vant til å trene med
henne løs, at jeg merket at det hjalp betraktelig å jobbe med henne fri i siste
runden. Til tross for regnet :)
Instruktør Gaute oppmuntrer Ziva til å hoppe gjennom hjulet satt på høyt Foto: Linda Birgit Tölkkö |
Jeg klarer kanskje ikke helt å se oss i konkurranser, men da
er det ikke Ziva det står på. Jeg fikk meg en skikkelig leksjon i det å roe
ned, fokusere, slutte å stresse og være nøye på hvor jeg hadde armer, bein og
hode denne helga. En skikkelig tankevekker på veldig mange måter - som jeg
fortsatt ikke er ferdig med å fordøye.
Med konkurransenerver på toppen av det hele er jeg redd alle
gode forsett vil fordunste... Jeg har
alllllldri sagt sånt før. Jeg som
alllllldri skulle på utstillinger og sånt...
Ellers er de
neste planene våre RR-dagen og NKK-utstillingen i Drammen (pluss noe jeg er så nervøs for at jeg ikke tør nevne det med ord). RR-dagene er et av
årets høydepunkt, og i år tar vi det som en virkelig langhelg. Jeg gleder meg,
og jeg regner med å også få mye bedre tid til Sali enn jeg har pleid å ha, nå
som jeg både er uten bod, og har bestilt skikkelig telt! Jeg håper bare på at det rekker frem i
tide...for det skal være fint, altså. I
hvertfall i følge leverandøren
Jeg har som
vanlig mer planer og ting jeg har lyst til å gjøre i månedene som kommer, enn
det jeg har tid til fremover.
Viktigst av
alt er valpeplanene, hvor hannhundjakta mi begynner å få litt mer innhold og
substans. Mer om det kommer senere :)