...og tusen takk for det gamle!
Jeg kunne skrevet en lang oppsummering av 2011 her, men jeg tror jeg skal la det være. I store trekk har det vært et veldig fint år, hvor det hyggelige langt har overgått det mindre hyggelige. Sali, som nesten døde i påska, er frisk og rask, og Ziva har utviklet seg som en drøm.
I løpet av året har jeg av forskjellige grunner trukket meg helt ut av alt som har med ridgeback-klubben å gjøre, noe som er litt vemodig, men riktig. Samtidig har jeg blitt stadig bedre kjent med Arendal og omegn hundeklubb, og trives veldig godt der!
Jeg har allerede 2012-kalenderen fylt opp med planlagte aktiviteter, og det skal bli spennende å se hvor mange av målene våre vi klarer å nå i løpet av året som kommer :)
Ziva og jeg skal fortsette å trene LP, blodspor, dra på utstillinger og finpusse feltsøkene våre, mens Sali og jeg skal komme i gang igjen med blodspor, og jobbe videre med vårt lille sosiale prosjekt, litt LP og feltsøk for moro skyld, og ikke minst konsentrasjon :)
lørdag 31. desember 2011
tirsdag 20. desember 2011
Bølla og goingen
Søte Sali :)
Jeg så akkurat i øyenkroken at Ziva stjal ett eller annet fra pulten og pilte inn i stua med det. Jeg ropte på henne, og hun kom rett tilbake - med tom munn. Vi har ikke apporteringa helt på plass, men jeg ba henne nå gå og hente det igjen likevel. Uten særlig suksess. To ganger var hun inne i stua og kom tilbake, like uskyldig spørrende hver gang.
Etter andre ganga hørte jeg Sali hoppe ned fra senga på soverommet, og da jeg snudde meg til døra sto han der...med kluten jeg bruker under tekanna dinglende i munnen og med fornøyd smilende hale, før han leverte den til meg og løp til kjøkkendøra.
Det er en som vet hvor godbitene ligger ... og vet når han fortjener dem :)
Jeg så akkurat i øyenkroken at Ziva stjal ett eller annet fra pulten og pilte inn i stua med det. Jeg ropte på henne, og hun kom rett tilbake - med tom munn. Vi har ikke apporteringa helt på plass, men jeg ba henne nå gå og hente det igjen likevel. Uten særlig suksess. To ganger var hun inne i stua og kom tilbake, like uskyldig spørrende hver gang.
Etter andre ganga hørte jeg Sali hoppe ned fra senga på soverommet, og da jeg snudde meg til døra sto han der...med kluten jeg bruker under tekanna dinglende i munnen og med fornøyd smilende hale, før han leverte den til meg og løp til kjøkkendøra.
Det er en som vet hvor godbitene ligger ... og vet når han fortjener dem :)
torsdag 15. desember 2011
Endelig fint vær igjen :)
I dag har det endelig vært såpass fint vær at både dyra og jeg har hatt lyst på skikkelig tur.
Sali og jeg gikk den lange runden på Hove midt på dagen. Sali er rar! Han er kjempeopptatt av sjøen og vil gjerne helt ut og kikke på kanten hver gang han får et glimt av den. Han er både utrolig fasinert av bølger, og litt redd dem. Jeg tror mest det er adrenalinkicket han er ute etter. Det samme som gjør at han - helt siden han var valp - har stavret seg ut på flytebrygger med brede bein og ører som ligger flatt bakover, men samtidig insistert på å gå helt ut til enden. Gjerne på hver eneste en om det er flere på stedet.
Jeg har ny mobil, og fikk ikke filma før han begynte å få litt nok, men strandturer er visst stor stas:
Ziva fikk skikkelig løpetur i skogen i dag, og fikk nok sitt eget lille adrenalinkick da hun i iveren snubla og brøyta gjennom en sølepytt med hodet først. Fikk litt vondt av henne, men håper hun lærte noe av det :)
Sali og jeg gikk den lange runden på Hove midt på dagen. Sali er rar! Han er kjempeopptatt av sjøen og vil gjerne helt ut og kikke på kanten hver gang han får et glimt av den. Han er både utrolig fasinert av bølger, og litt redd dem. Jeg tror mest det er adrenalinkicket han er ute etter. Det samme som gjør at han - helt siden han var valp - har stavret seg ut på flytebrygger med brede bein og ører som ligger flatt bakover, men samtidig insistert på å gå helt ut til enden. Gjerne på hver eneste en om det er flere på stedet.
Jeg har ny mobil, og fikk ikke filma før han begynte å få litt nok, men strandturer er visst stor stas:
Ziva fikk skikkelig løpetur i skogen i dag, og fikk nok sitt eget lille adrenalinkick da hun i iveren snubla og brøyta gjennom en sølepytt med hodet først. Fikk litt vondt av henne, men håper hun lærte noe av det :)
tirsdag 13. desember 2011
Hundehallen
I går leide jeg hundehallen helt for meg selv i en time. Jeg var litt redd for at det ville bli litt snautt med tid siden jeg skulle trene både Sali og Ziva, men det viste seg å være helt perfekt. Det vil si, i ettertid ser jeg at Ziva kunne klart litt til, men det spiller liten rolle.
Grunnen til at jeg leide hallen var at jeg ville eksperimentere litt, og ville føle meg helt fri til både å tulle og feile uten å bry meg om noe eller noen denne ganga. I tillegg ville jeg bruke hele hallen - og ikke ta hensyn til noen :) I eksperimenteringen med belønning til Ziva, så ville jeg også la henne få gleden av noen ekstra seiersrunder når hun hadde vært ekstra flink, uten å forstyrre andre.
Håper ingen misforstår nå: Det er kjempehyggelig og lærerikt å trene sammen med andre, men en sjelden gang innimellom, særlig når jeg skal ut på litt ukjent grunn, så liker jeg å prøve meg frem alene.
Når jeg først skulle bruke penger på dette, så var jeg nøye på å ha en plan, og det er jeg glad for. Ellers hadde det fort blitt masse vasing.
For Salis del så skulle jeg jobbe med konsentrasjon.
Det var også første ganga hans inne i en hall (i hvertfall siden Gimlehallen og NKK utstillingen da han var 1,5 år...men det var noe helt annet), og første gang på kunstgress, så jeg regnet med at bare veggene, gulvet og ikke minst luktene ville være mer enn nok distraksjon. Jeg hadde rett.
Planen var 2 x 15 minutter med veksling mellom rolig konsentrasjon, konsentrasjon og bevegelse og bare tull og lek. Jeg har tidligere brukt en del av øvelsene i "control unleashed" på ham med bra resultat, så dette var stort sett en oppfølging av det.
For lek og gøy satte jeg opp to agilityhindre (han elsker agility men koker litt fort) og hadde med apportbukk og ball. Sali er en snodig skrue, og sannsynligvis den eneste RR på denne kloden som kan belønnes med apportering, og elsker det :) Mellom konsentrasjonsøvelsene så hoppa og spratt vi til han fikk løst opp, før vi enten jobbet videre eller tida var inne for å gå i bilen.
Vi klarte også å kombinere apporten og agilityen helt på slutten ved at han hoppet over begge hindrene, plukket opp apporten og hoppet over begge på vei tilbake. Sååå fornøyd med seg selv :) Jeg var ikke lite blid jeg heller! Det bor mye bra i gutten når han bare har ro i hodet sitt. Da var det imidlertid ikke belønning, men en øvelse, og han ble rikelig belønna med godbiter etter å ha kommet opp på plass og avlevert. Tror jeg tømte lommene, gitt :)
Rolig konsentrasjon har bestått i at jeg sitter nede med klikker og godbiter. I første omgang ber jeg ham bare "vis meg hva du kan" som han vet er et tilbud om å tilby adferd. Han begynner også å skjønne at han ikke får belønning for samme adferd to ganger på rad, men må være kreativ. Repertoaret hans er ikke stort, men det er stort nok til at vi får til variasjon. Når roen og konsentrasjonen er der begynner jeg å legge på kommandoer.
En av øvelsene våre er å tilby høyre og venstre labb på kommando - en fryktelig slitsom øvelse. Det morsomme med den - og grunnen til at jeg gjør det - er at han liker den veldig godt, og at jeg etter hvert har kunnet brukt den for å få ham til å samle seg på steder hvor det egentlig skjer altfor mye rundt ham. Den er trygg, den er rolig og den er fokusert. I hvertfall til han blir sliten. Da hamrer han løs med labber i hytt og vær og bare gjetter :)
En annen øvelse han elsker er når jeg kaster ut en pappeske og han blir klikket og belønt for å gå bort og trampe på den. Som regel ender han opp med å hente boksen, sette den mellom oss og trampe i vei. Dovendyr!
Litt mer aktiv konsentrasjonstrening gjør jeg ved å stå midt i hallen, be ham sitte, kaster en stor godbit helt bort til enden av hallen, gir ham en jobb å utføre for deretter å gi ham frisignal til å ta godbiten. Jeg kunne sikkert brukt leke, men jeg vil at han skal bli ferdig og komme tilbake med en gnag belønningen er tatt. Den er hard...og risikoen for egenbelønning er kjempestor, så jeg ber ham bare om veldig enkle ting foreløpig - som å sette seg eller legge seg og ta kontakt.
Planen med Ziva var å eksperimentere med belønninger
Første gangen vi gikk rekruttklassen, så meldte hun seg ut etter et par øvelser da belønningen uteble. Deretter ble jeg flinkere til å belønne med klapp og ros, og ting gikk bedre. På treningsstevnet på lørdag, som var vår debut i klasse 1 så skjedde i grunnen akkurat det samme, selv om hun er bedre trent og gjorde hva hun fikk beskjed om. Hun så imidlertid veldig ulykkelig ut, hadde ikke lyst og var veldig treg...og dermed stresset jeg, ble litt for streng, og det hele ble ikke noe OK. Jeg er utrolig stolt av det hun utretta, situasjonen tatt i betraktning.
...og jeg har lovt meg selv at det der aldri skal gjenta seg.
I hallen i går jobba vi først og fremst med å veksle på belønning og å gjøre to og to øvelser etter hverandre med ros imellom før hun fikk godbit eller leke. I tillegg benytta jeg anledningen til å være veldig veldig obs på når hun var komfortabel, glad og fornøyd, og når hun var litt mer usikker. Det at vi ikke hadde forstyrrelser rundt oss var et stort pluss, og jeg fikk virkelig masse å tenke på! Jeg trenger nok å gå et par runder med meg selv og hvordan jeg gjør ting...og så tror jeg vi trenger flere slike treningsseanser hvor jeg kan fokusere på hva som skjer i stedet for å fokusere på hva vi får til.
Jeg kom hjem med trøtte bikkjer
...og jeg var ikke lite sliten selv! Det ble veldig intenst :)
Sali var HELT utkjørt. Ziva var rastløs og kosete, og jeg er ikke helt sikker på om hun egentlig var sliten eller om hun kanskje burde fått seg en løpetur i skogen. Kanskje begge deler.
Vi kommer nok til å leie hallen flere ganger, men det var helt klart i går at for å få glede og nytte av det, så må jeg ha en plan for hva vi skal gjøre der. Tida går fort. Fordelingen av 15 minutters økter med like lang tid i bilen i mellom var god...selv om Sali ikke helt var klar for runde to da jeg skulle hente ham. For hans del blir det nok lettere neste gang, når hallen er et kjent sted.
Ziva og jeg skal på vanlig trening i hallen i morra kveld, vi :) Det gleder jeg meg til allerede.
Grunnen til at jeg leide hallen var at jeg ville eksperimentere litt, og ville føle meg helt fri til både å tulle og feile uten å bry meg om noe eller noen denne ganga. I tillegg ville jeg bruke hele hallen - og ikke ta hensyn til noen :) I eksperimenteringen med belønning til Ziva, så ville jeg også la henne få gleden av noen ekstra seiersrunder når hun hadde vært ekstra flink, uten å forstyrre andre.
Håper ingen misforstår nå: Det er kjempehyggelig og lærerikt å trene sammen med andre, men en sjelden gang innimellom, særlig når jeg skal ut på litt ukjent grunn, så liker jeg å prøve meg frem alene.
Når jeg først skulle bruke penger på dette, så var jeg nøye på å ha en plan, og det er jeg glad for. Ellers hadde det fort blitt masse vasing.
For Salis del så skulle jeg jobbe med konsentrasjon.
Det var også første ganga hans inne i en hall (i hvertfall siden Gimlehallen og NKK utstillingen da han var 1,5 år...men det var noe helt annet), og første gang på kunstgress, så jeg regnet med at bare veggene, gulvet og ikke minst luktene ville være mer enn nok distraksjon. Jeg hadde rett.
Planen var 2 x 15 minutter med veksling mellom rolig konsentrasjon, konsentrasjon og bevegelse og bare tull og lek. Jeg har tidligere brukt en del av øvelsene i "control unleashed" på ham med bra resultat, så dette var stort sett en oppfølging av det.
For lek og gøy satte jeg opp to agilityhindre (han elsker agility men koker litt fort) og hadde med apportbukk og ball. Sali er en snodig skrue, og sannsynligvis den eneste RR på denne kloden som kan belønnes med apportering, og elsker det :) Mellom konsentrasjonsøvelsene så hoppa og spratt vi til han fikk løst opp, før vi enten jobbet videre eller tida var inne for å gå i bilen.
Vi klarte også å kombinere apporten og agilityen helt på slutten ved at han hoppet over begge hindrene, plukket opp apporten og hoppet over begge på vei tilbake. Sååå fornøyd med seg selv :) Jeg var ikke lite blid jeg heller! Det bor mye bra i gutten når han bare har ro i hodet sitt. Da var det imidlertid ikke belønning, men en øvelse, og han ble rikelig belønna med godbiter etter å ha kommet opp på plass og avlevert. Tror jeg tømte lommene, gitt :)
Rolig konsentrasjon har bestått i at jeg sitter nede med klikker og godbiter. I første omgang ber jeg ham bare "vis meg hva du kan" som han vet er et tilbud om å tilby adferd. Han begynner også å skjønne at han ikke får belønning for samme adferd to ganger på rad, men må være kreativ. Repertoaret hans er ikke stort, men det er stort nok til at vi får til variasjon. Når roen og konsentrasjonen er der begynner jeg å legge på kommandoer.
En av øvelsene våre er å tilby høyre og venstre labb på kommando - en fryktelig slitsom øvelse. Det morsomme med den - og grunnen til at jeg gjør det - er at han liker den veldig godt, og at jeg etter hvert har kunnet brukt den for å få ham til å samle seg på steder hvor det egentlig skjer altfor mye rundt ham. Den er trygg, den er rolig og den er fokusert. I hvertfall til han blir sliten. Da hamrer han løs med labber i hytt og vær og bare gjetter :)
En annen øvelse han elsker er når jeg kaster ut en pappeske og han blir klikket og belønt for å gå bort og trampe på den. Som regel ender han opp med å hente boksen, sette den mellom oss og trampe i vei. Dovendyr!
Litt mer aktiv konsentrasjonstrening gjør jeg ved å stå midt i hallen, be ham sitte, kaster en stor godbit helt bort til enden av hallen, gir ham en jobb å utføre for deretter å gi ham frisignal til å ta godbiten. Jeg kunne sikkert brukt leke, men jeg vil at han skal bli ferdig og komme tilbake med en gnag belønningen er tatt. Den er hard...og risikoen for egenbelønning er kjempestor, så jeg ber ham bare om veldig enkle ting foreløpig - som å sette seg eller legge seg og ta kontakt.
En sliten Sali :)
Første gangen vi gikk rekruttklassen, så meldte hun seg ut etter et par øvelser da belønningen uteble. Deretter ble jeg flinkere til å belønne med klapp og ros, og ting gikk bedre. På treningsstevnet på lørdag, som var vår debut i klasse 1 så skjedde i grunnen akkurat det samme, selv om hun er bedre trent og gjorde hva hun fikk beskjed om. Hun så imidlertid veldig ulykkelig ut, hadde ikke lyst og var veldig treg...og dermed stresset jeg, ble litt for streng, og det hele ble ikke noe OK. Jeg er utrolig stolt av det hun utretta, situasjonen tatt i betraktning.
...og jeg har lovt meg selv at det der aldri skal gjenta seg.
I hallen i går jobba vi først og fremst med å veksle på belønning og å gjøre to og to øvelser etter hverandre med ros imellom før hun fikk godbit eller leke. I tillegg benytta jeg anledningen til å være veldig veldig obs på når hun var komfortabel, glad og fornøyd, og når hun var litt mer usikker. Det at vi ikke hadde forstyrrelser rundt oss var et stort pluss, og jeg fikk virkelig masse å tenke på! Jeg trenger nok å gå et par runder med meg selv og hvordan jeg gjør ting...og så tror jeg vi trenger flere slike treningsseanser hvor jeg kan fokusere på hva som skjer i stedet for å fokusere på hva vi får til.
Jeg kom hjem med trøtte bikkjer
...og jeg var ikke lite sliten selv! Det ble veldig intenst :)
Sali var HELT utkjørt. Ziva var rastløs og kosete, og jeg er ikke helt sikker på om hun egentlig var sliten eller om hun kanskje burde fått seg en løpetur i skogen. Kanskje begge deler.
Vi kommer nok til å leie hallen flere ganger, men det var helt klart i går at for å få glede og nytte av det, så må jeg ha en plan for hva vi skal gjøre der. Tida går fort. Fordelingen av 15 minutters økter med like lang tid i bilen i mellom var god...selv om Sali ikke helt var klar for runde to da jeg skulle hente ham. For hans del blir det nok lettere neste gang, når hallen er et kjent sted.
Ziva og jeg skal på vanlig trening i hallen i morra kveld, vi :) Det gleder jeg meg til allerede.
lørdag 10. desember 2011
Klasse 1 debut
I dag arrangerte Sørlandets hundehall og AOH sammen første delen av en tredelt treningscup (så vidt jeg har forstått?). Uoffisielt, men med åpen deltagelse og god stemning.
Slik gikk det:
Ziva og jeg har trent på alle øvelsene i klasse 1 og den eneste som ikke sitter så veldig godt er avstandskommanderingen. Der sliter vi med å få "sitt opp" til å virke på mer enn en halvmeters avstand. Ellers er jo lineføringen ikke vår sterke side, men resten burde gå bra.
Tatt i betraktning hvor mye jeg sviktet så gjorde Ziva en kjempejobb!!!
Det begynte veldig bra. Tannvisning gikk som smurt, fellesdekken ble hun liggende til tross for at hun hadde fryktelig lyst til å leke med hundene på begge sidene av seg, og til tross for at en av hundene nedover rekka reiste seg og gikk til føreren sin. Mulig hun skulle blitt trukket for et par pip, men jeg synes 10eren var velfortjent!
En stor forskjell mellom rekrutt og klasse 1 som jeg ikke har tenkt på i det hele tatt er at mens rekruttene tar alle øvelsene uten pause, så får klasse 1 hundene ikke bare pause på to minutter - de må i tillegg vente på tur. Ziva skjønte ingenting da vi skulle inn på banen igjen. ...og jeg klarte ikke å samle henne og meg opp fordi jeg ikke er god nok til å bruke meg selv som belønning. Plutselig kunne hun ikke "på plass", hun la seg ned mellom øvelsene og så temmelig bortreist ut...og jeg begynte å stresse, når jeg egentlig skulle begynt å leke.
Anette (Kristiansen) hadde et kjempepoeng i kommentaren sin til meg da vi var ferdige i ringen. Hun sa at jeg måtte bli flinkere til å bruke meg selv som belønning og vise Ziva hvor fornøyd jeg var med henne. Ikke bare bruke godbit eller leke, men være tydeligere i rosen me både stemme og kroppen. Gi mer av meg selv. Annet er urettferdig mot hunden, som prøver å gjøre hva en ønsker uten å få positive nok tilbakemeldinger. Fikk dritdårlig samvittighet ovenfor Ziva, men hun hadde bare så rett!
Jeg har jobbet litt med den saken, for jeg har merket tidligere hvor positivt det har virka på Ziva når jeg har belønna med ros og litt kos mellom øvelsene, men jeg har tydeligvis ikke fått den godt nok inn under huden, og heller kanskje ikke trodd nok på effekten (?) til at jeg klarer å ty til det når jeg begynner å stresse selv.
Jeg tror jeg har en plan...
FEIL!!!
Jeg har en plan... :-D
...og så må jeg bare si at sørlandet hundehall er et fantastisk sted!!! Sjekk ut: http://www.hundehall.no/
Slik gikk det:
| 1 | Visning av tenner | 10 | 10,0 |
| 2 | Fellesdekk 2 min. | 10 | 30,0 |
| 3 | Lineføring | 6,5 | 19,5 |
| 4 | Dekk fra holdt | 7 | 14,0 |
| 5 | Innkalling fra sitt | 10 | 20,0 |
| 6 | Stå under marsj | 6,5 | 13,0 |
| 7 | Hopp over hinder | 8 | 16,0 |
| 8 | Avstandskontroll | 0 | 0,0 |
| 9 | Helhetsinntrykk | 8 | 24,0 |
| 146,5 |
Ziva og jeg har trent på alle øvelsene i klasse 1 og den eneste som ikke sitter så veldig godt er avstandskommanderingen. Der sliter vi med å få "sitt opp" til å virke på mer enn en halvmeters avstand. Ellers er jo lineføringen ikke vår sterke side, men resten burde gå bra.
Tatt i betraktning hvor mye jeg sviktet så gjorde Ziva en kjempejobb!!!
Det begynte veldig bra. Tannvisning gikk som smurt, fellesdekken ble hun liggende til tross for at hun hadde fryktelig lyst til å leke med hundene på begge sidene av seg, og til tross for at en av hundene nedover rekka reiste seg og gikk til føreren sin. Mulig hun skulle blitt trukket for et par pip, men jeg synes 10eren var velfortjent!
En stor forskjell mellom rekrutt og klasse 1 som jeg ikke har tenkt på i det hele tatt er at mens rekruttene tar alle øvelsene uten pause, så får klasse 1 hundene ikke bare pause på to minutter - de må i tillegg vente på tur. Ziva skjønte ingenting da vi skulle inn på banen igjen. ...og jeg klarte ikke å samle henne og meg opp fordi jeg ikke er god nok til å bruke meg selv som belønning. Plutselig kunne hun ikke "på plass", hun la seg ned mellom øvelsene og så temmelig bortreist ut...og jeg begynte å stresse, når jeg egentlig skulle begynt å leke.
Anette (Kristiansen) hadde et kjempepoeng i kommentaren sin til meg da vi var ferdige i ringen. Hun sa at jeg måtte bli flinkere til å bruke meg selv som belønning og vise Ziva hvor fornøyd jeg var med henne. Ikke bare bruke godbit eller leke, men være tydeligere i rosen me både stemme og kroppen. Gi mer av meg selv. Annet er urettferdig mot hunden, som prøver å gjøre hva en ønsker uten å få positive nok tilbakemeldinger. Fikk dritdårlig samvittighet ovenfor Ziva, men hun hadde bare så rett!
Jeg har jobbet litt med den saken, for jeg har merket tidligere hvor positivt det har virka på Ziva når jeg har belønna med ros og litt kos mellom øvelsene, men jeg har tydeligvis ikke fått den godt nok inn under huden, og heller kanskje ikke trodd nok på effekten (?) til at jeg klarer å ty til det når jeg begynner å stresse selv.
Jeg tror jeg har en plan...
FEIL!!!
Jeg har en plan... :-D
...og så må jeg bare si at sørlandet hundehall er et fantastisk sted!!! Sjekk ut: http://www.hundehall.no/
fredag 25. november 2011
onsdag 23. november 2011
MH
Da fikk endelig Ziva gjennomført MHen jeg har prøvd å få i stand i hele høst.
Lørdag formiddag pakka jeg begge bikkjene og (som vanlig for mye) bagasje i bilen og kjørte østover. Siden MHen ble arrangert i Sverige og jeg hadde et ærend i Østfold så hadde jeg bestilt campinghytte på en vinteråpen campingplass rett utenfor Sarpsborg. Vi ankom campingen rett før det ble mørkt, og heldigvis for det for hytta lå et stykke fra toalettanlegget, det var tett tåke, yr og forferdelig dårlig belysning. Det bodde en del østeuropeiske arbeidere i noen av campingvognene der, ellers var det veldig stille og folketomt...og litt sånn skrekkfilmaktig, må jeg innrømme da jeg tuslet tilbake fra do i mørket og bare mått peile mot den lille utelampa på hytta. Sali var ikke til noen nytte som vakthund, for han nekta å bli med ut.
Søndag morgen dukket Sali og Zivas oppdretter Hilde opp på campingen, og så kjørte vi til Sverige og kom tre timer senere til Herrljunga i det vi trodde var god tid. Det viste seg imidlertid at to hunder hadde trukket seg, så vi rakk snautt en dotur før vi var i gang. Først ute var Zivas bror Caos, så var det Zivas tur, og til slutt en annen kullbror Cæsar. De andre to hopper jeg glatt over, for dette er min blogg :)
Zivas MH er beskrevet i detalj på hjemmesida vår, men kort fortalt så gikk moment for moment for seg helt som forventa. Masse lekelyst på nært hold, stødig med god avreaksjon, lite jakt og liten interesse for å oppsøke folk på avstand for å leke. Eneste overraskelsen jeg fikk var at hun reagerte mer på skuddet enn jeg hadde forventa. Før har hun aldri brydd seg.
Til sammen var vi vel på stedet i tre timer før vi vendte nesa hjemover ... eller i hvertfall til campingen. En rask stopp på Nordby, der jeg oppdaget at jeg i grunnen ikke hadde spist annet enn en sjokolade hele dagen...og jeg tror aldri en hamburger har smakt så godt (vanligvis synes jeg de er relativt kjasne greier). Altfor trøtt for svenskehandel ble det bare en tur på apoteket, litt godbiter til hundene, en pakke kjøttboller og en edamer! Vel tilbake på campingen ble det en pils, noen kalde kjøttboller, og Indiana Jones på TVn (tror jeg...eller var det kanskje kvelden før?...nei! Da så jeg på "Åndenes makt" før den siste doturen! Hehe, jeg vet virkelig å ta vare på min mentale helse ;-) mens dyra snorksov etter et godt måltid mat.
Mandag morgen var jeg på handletur! Til Trøgstad!
Jeg klarte å få stabla til sammen 140 kilo frossent bikkjefor i 5-kilos pølser (og to 10-kilos poser) innimellom bur og bagasje baki bilen. Det ble en kald kjøretur hjem, for å si det sånn, for jeg turde jo ikke bruke varmeapparatet og risikere 140 kilo "kjøttdeig"og blodvann :) Det gikk bra! Dyra var ikke like fornøyde som meg, særlig ikke siden jeg hadde skremt Ziva litt da halve lasta forskjøv seg med et gedigent brak i første krappe sving. Ikke hver dag hun får 50 kilo frossen kjøtt dundrende ned langs forsida av buret sitt. Jeg synes hun tok det veldig fint, men hun så letta ut da jeg hadde omplassert det til gulvet på passasjersida foran slik at det slutta å slamre frem og tilbake.
Måtte le da jeg slapp dyra inn hjemme :) De var så lykkelige! Dansa rundt og bare tulla :) Skjønningene!
Lørdag formiddag pakka jeg begge bikkjene og (som vanlig for mye) bagasje i bilen og kjørte østover. Siden MHen ble arrangert i Sverige og jeg hadde et ærend i Østfold så hadde jeg bestilt campinghytte på en vinteråpen campingplass rett utenfor Sarpsborg. Vi ankom campingen rett før det ble mørkt, og heldigvis for det for hytta lå et stykke fra toalettanlegget, det var tett tåke, yr og forferdelig dårlig belysning. Det bodde en del østeuropeiske arbeidere i noen av campingvognene der, ellers var det veldig stille og folketomt...og litt sånn skrekkfilmaktig, må jeg innrømme da jeg tuslet tilbake fra do i mørket og bare mått peile mot den lille utelampa på hytta. Sali var ikke til noen nytte som vakthund, for han nekta å bli med ut.
Søndag morgen dukket Sali og Zivas oppdretter Hilde opp på campingen, og så kjørte vi til Sverige og kom tre timer senere til Herrljunga i det vi trodde var god tid. Det viste seg imidlertid at to hunder hadde trukket seg, så vi rakk snautt en dotur før vi var i gang. Først ute var Zivas bror Caos, så var det Zivas tur, og til slutt en annen kullbror Cæsar. De andre to hopper jeg glatt over, for dette er min blogg :)
Zivas MH er beskrevet i detalj på hjemmesida vår, men kort fortalt så gikk moment for moment for seg helt som forventa. Masse lekelyst på nært hold, stødig med god avreaksjon, lite jakt og liten interesse for å oppsøke folk på avstand for å leke. Eneste overraskelsen jeg fikk var at hun reagerte mer på skuddet enn jeg hadde forventa. Før har hun aldri brydd seg.
Til sammen var vi vel på stedet i tre timer før vi vendte nesa hjemover ... eller i hvertfall til campingen. En rask stopp på Nordby, der jeg oppdaget at jeg i grunnen ikke hadde spist annet enn en sjokolade hele dagen...og jeg tror aldri en hamburger har smakt så godt (vanligvis synes jeg de er relativt kjasne greier). Altfor trøtt for svenskehandel ble det bare en tur på apoteket, litt godbiter til hundene, en pakke kjøttboller og en edamer! Vel tilbake på campingen ble det en pils, noen kalde kjøttboller, og Indiana Jones på TVn (tror jeg...eller var det kanskje kvelden før?...nei! Da så jeg på "Åndenes makt" før den siste doturen! Hehe, jeg vet virkelig å ta vare på min mentale helse ;-) mens dyra snorksov etter et godt måltid mat.
Mandag morgen var jeg på handletur! Til Trøgstad!
Jeg klarte å få stabla til sammen 140 kilo frossent bikkjefor i 5-kilos pølser (og to 10-kilos poser) innimellom bur og bagasje baki bilen. Det ble en kald kjøretur hjem, for å si det sånn, for jeg turde jo ikke bruke varmeapparatet og risikere 140 kilo "kjøttdeig"og blodvann :) Det gikk bra! Dyra var ikke like fornøyde som meg, særlig ikke siden jeg hadde skremt Ziva litt da halve lasta forskjøv seg med et gedigent brak i første krappe sving. Ikke hver dag hun får 50 kilo frossen kjøtt dundrende ned langs forsida av buret sitt. Jeg synes hun tok det veldig fint, men hun så letta ut da jeg hadde omplassert det til gulvet på passasjersida foran slik at det slutta å slamre frem og tilbake.
Måtte le da jeg slapp dyra inn hjemme :) De var så lykkelige! Dansa rundt og bare tulla :) Skjønningene!
fredag 18. november 2011
Ny fredagstradisjon
Salis og mine fredagsturer på Hove begynner å bli en tradisjon.
I dag drista vi oss inn på de mer tett befolkede stiene. Litt boffing (men med logrende hale og lekelyst) på et par andre hunder ble det...og damer med gåstaver er plutselig blitt helt uinteressante. Haha - det føles nesten som å ha en hund som akkurat er i ferd med å lande etter puberteten.
Eller strengt tatt er det vel det han er? En litt vel lang pubertet.
Da jeg kom hjem gikk Ziva og jeg en runde i skogen. Det vil si jeg gikk. Ziva løp. Turen hennes ble minst 10 ganger så lang som min, og det i en rasende fart. Så glad! Jeg for min del skjønner ikke at hun ikke brekker ett eller annet...
Er jo litt stolt av at hun stoppet da jeg ropte på henne midt i en kattejakt...og kom tilbake etter litt nøling :)
I dag drista vi oss inn på de mer tett befolkede stiene. Litt boffing (men med logrende hale og lekelyst) på et par andre hunder ble det...og damer med gåstaver er plutselig blitt helt uinteressante. Haha - det føles nesten som å ha en hund som akkurat er i ferd med å lande etter puberteten.
Eller strengt tatt er det vel det han er? En litt vel lang pubertet.
Da jeg kom hjem gikk Ziva og jeg en runde i skogen. Det vil si jeg gikk. Ziva løp. Turen hennes ble minst 10 ganger så lang som min, og det i en rasende fart. Så glad! Jeg for min del skjønner ikke at hun ikke brekker ett eller annet...
Er jo litt stolt av at hun stoppet da jeg ropte på henne midt i en kattejakt...og kom tilbake etter litt nøling :)
mandag 14. november 2011
Sali er god :)
Han er det, og har alltid vært det.
De siste månedene har han imidlertid fått en ro over seg som har gjort at han har tid og fokus til også å være god på steder hvor det skjer mye. I stedet for at stress og hormoner har fått det til å løpe løpsk i hodet hans. Den testikkelen vi fjerna lå nok altfor altfor varmt, selv om han ikke hadde det klassiske tegnet med hyperseksualitet. Han har alltid vært grei rundt tisper bortsett fra akkurat når de står...selv løpetisper.
I høst har jeg derfor gradvis utsatt ham for flere og flere av de situasjonene hvor han kunne øse seg for mye opp til å ha det greit, og gradvis begynner brikkene å falle på plass i hodet hans.
Den siste måneden har jeg som nevnt tidligere gjenopptatt feltsøk med Sali også. Første forsøk med flere folk i skogen fungerte dårlig, og han meldte seg bare ut. Vi har derfor hatt et søk i uka bare oss to. I dag hadde jeg imidlertid avtalt med Janne og Linda at vi skulle ta noen feltsøk sammen, og så ble det til at det ikke bare ble feltsøk med tilskuere igjen, men også på et nytt sted og fremmede gjenstander. Det siste tenkte jeg ikke på før det var for sent.
Det skulle vise seg å ikke være noe problem. Jeg har ikke sett så god fart på gutten i feltet siden han var valp, og han jobbet godt. Litt problemer fikk vi med en diger haug fersk hestemøkk som han forsynte seg godt av, men selv den fikk jeg styrt ham unna etter hvert. Etter tre (av fire) gjenstander så sluttet vi av, for den tredje jobbet han så bra på at jeg ikke turde ødelegge det hele. Best av alt var at han syntes det var kjempegøy, og publikumet var han bare så vidt bortom og sjekket før han tok av.
Han var først ute, deretter to andre hunder før jeg sendte en temmelig vimete og rotet Ziva ut. Hun ville bare løpe-løpe-løpe og eide ikke konsentrasjon...og heller ikke så mye arbeidsvilje. Selv om hun har vært småhyper i dag, så har det nok vært mest slitenhet etter 6 timers bilkjøring i bur ved siden av Karo i går, halvannen time inne i utstillingshall og en løpetur med Karo på vei hjem. Det er lov for en liten frøken å være trøtt.
Siden Salis felt var så bra, så slutta vi der, og jeg tok ham i stedet med ut på Hove for en tur blant joggere og andre hudeluftere og turgåere. Han boffet bare på en eneste fyr, som drev og løp med en pipete elektronisk dings, ellers rusla vi bare av gårde, stoppa og han satte seg når folk skulle passere oss på stien, og fikk belønningen han ville ha når de var forbi. En fantastisk endring :)
Han begynner å bli min gode Sali på stadig mer aktive steder, uten å kave seg opp :)
lørdag 12. november 2011
En utrolig hyggelig start på dagen
Da jeg våknet i morres lå det en melding på telefonen min om at Ziva og mitt navn manglet på deltagerlista til et stevne, og at Lise var redd for at det var gjort en feil...
Man trenger å kjenne hele historien for å skjønne hvorfor det triller litt her nå...
Ziva og jeg var for øvrig ikke påmeldt, for hun har fått plass på MH neste helg...men her og nå skulle jeg nesten ønske vi skulle gå stevne i stedet :)
Det er godt å føle seg regna med :)
Man trenger å kjenne hele historien for å skjønne hvorfor det triller litt her nå...
Ziva og jeg var for øvrig ikke påmeldt, for hun har fått plass på MH neste helg...men her og nå skulle jeg nesten ønske vi skulle gå stevne i stedet :)
Det er godt å føle seg regna med :)
fredag 11. november 2011
Siste gang i rekruttklassen?
Vi deltok i rekruttklassen under det offisielle lydighetsstevnet i Sørlandets
hundehall i går kveld.
Det går stadig fremover, og feilene vi pådro oss i dag var til dels bare kjempeteite. Hehe! Burde ikke si oss...for det er jo selvfølgelig min feil.
Hvorfor jeg begynte å stresse i går etter ikke å ha gjordt det de siste gangene, det aner jeg ikke. Vi kom til hallen litt senere enn jeg hadde planlagt, men tidsnok til at jeg fikk plukket Ziva ned (hallen er kjempemorsom, masse mennesker og hunder og lukter). Det er imidlertid helt klart at jeg kunne hatt godt av å se på et par ekvipasjer før vi gikk inn i ringen, for av en eller annen grunn glemmer jeg at det ikke bare er meg som ikke er rasende flink fra gang til gang.
Det går stadig fremover, og feilene vi pådro oss i dag var til dels bare kjempeteite. Hehe! Burde ikke si oss...for det er jo selvfølgelig min feil.
Hvorfor jeg begynte å stresse i går etter ikke å ha gjordt det de siste gangene, det aner jeg ikke. Vi kom til hallen litt senere enn jeg hadde planlagt, men tidsnok til at jeg fikk plukket Ziva ned (hallen er kjempemorsom, masse mennesker og hunder og lukter). Det er imidlertid helt klart at jeg kunne hatt godt av å se på et par ekvipasjer før vi gikk inn i ringen, for av en eller annen grunn glemmer jeg at det ikke bare er meg som ikke er rasende flink fra gang til gang.
Lineføringa er fortsatt ikke bra, men det går fremover, så vi er på rett vei, og jeg tror dette både var beste vi har gjordt foran en dommer og beste karakteren til nå.
Dobbeltkommando på både dekk fra holdt og innkalling fra sitt er også bare tull. Ziva var imidlertid ikke den eneste hunden i går kveld, som ble oppslukt av folk som kom og gikk i døra inn til hallen. Hallen er ganske smal og døra er midt på en langside, så da noen kom inn akkurat i det jeg skulle kalle inn så var hun oppslukt. Sånt går seg nok til når hun blir mer rutinert.
I tillegg ble jeg trukket to poeng for en dobbeltkommando under stå under marsj...som bare dommeren - ikke Ziva så. Hehe! Det sier alt om tilstanden min. Det kan være han trakk for et par ekstra skritt også. Vi er akkurat kommet dit at hun skjønner at hun skal stoppe, men ikke at hun skal bråstoppe, så jeg er fornøyd jeg - med henne. Bare et par skritt ekstra er fremgang.
Vi mista masse på enkeltdekken fordi Ziva begynte å snuse, reiste albuene opp av gulvet og måtte få beskjed om å legge seg ned igjen - noe hun heldigvis gjorde. Hun har ikke gjort noe sånt verken på trening eller i konkurranse siden i sommer eller noe sånt, så det var bare dusteri. Dekk-kommandoen i avstandskommandering virker i hvertfall godt ser det ut til ;-D
|
||||||
1
|
Visning av tenner
|
10
|
10
|
|||
2
|
Lineføring
|
7,5
|
15
|
|||
3
|
Dekk fra holdt
|
8
|
16
|
|||
4
|
Innkalling fra sitt
|
8
|
24
|
|||
5
|
Stå under marsj
|
8
|
24
|
|||
6
|
Enkeltdekk 1 min.
|
6
|
24
|
|||
7
|
Helhetsinntrykk
|
8,5
|
25,5
|
|||
138,5
|
||||||
Ute var det lett yr og bare få varmegrader, så selv om hallen ikke er så varm enda, så er den tørr og trekkfri. Skikkelig deilig å ha et slikt sted! Med masse hyggelige folk i tillegg så var det en kjempefin kveld.
Litt finpussing av avstandskommandoer nå, i tillegg til å bli litt bedre med alt det andre, så er vi klare for klasse 1, tror jeg :) Første test av det gjør vi på treningsstevnet om en måned tror jeg...
onsdag 9. november 2011
Folk kan si hva de vil, men
... når jeg kommer inn i et rom og Sali sitter eller ligger der og ser flau ut - inkludert sin heftig dirrende haletipp
...og Ziva møter meg veldig veldig blid - så er det bare å lete etter hva hun har ødelagt denne ganga.
...når jeg kommer inn i et rom og akkurat så vidt skimter hullet i sengeteppet før Ziva flytter labben over det og faktisk ser HELT uskyldig ut.
...når jeg hører heftige tripp tripp tripp nedover ganga og bare vet at Ziva har stjålet noe på badet - bare på lyden. Sånn sett er det som å høre Sali gjorde det samme på den alderen. Jeg vet ikke hvorfor, men hun samler seg lager midt på stuegulvet uten å ødelegge noe av det.
Da kan ingen overbevise meg om at hunder ikke vet at de gjør noe galt, velger å gjøre noe galt og tar sjansen på at jeg ikke blir sint.
...og Ziva møter meg veldig veldig blid - så er det bare å lete etter hva hun har ødelagt denne ganga.
...når jeg kommer inn i et rom og akkurat så vidt skimter hullet i sengeteppet før Ziva flytter labben over det og faktisk ser HELT uskyldig ut.
...når jeg hører heftige tripp tripp tripp nedover ganga og bare vet at Ziva har stjålet noe på badet - bare på lyden. Sånn sett er det som å høre Sali gjorde det samme på den alderen. Jeg vet ikke hvorfor, men hun samler seg lager midt på stuegulvet uten å ødelegge noe av det.
Da kan ingen overbevise meg om at hunder ikke vet at de gjør noe galt, velger å gjøre noe galt og tar sjansen på at jeg ikke blir sint.
tirsdag 8. november 2011
Årets store veterinærbesøk
...er unnagjort. Jeg har nesten klart å få samkjørt vaksinene deres sånn at vi ikke trenger så mange turer til veterinæren.
Heldigvis for Sali, for han har vært skikkelig redd for veterinærer siden det store testikkeldramaet i påska. Det starta bra på venteværelset, for jeg hadde med masse godbiter og han satt der og gjorde småtriks og ble belønnet. Inne hos veterinæren var han også temmelig rolig frem til han skjønte at han skulle undersøkes. Da ble han redd. Fryktelig redd. Han trodde vel at alt skulle bli forferdelig vondt igjen, stakkar. Vi fikk nå gjort det som skulle gjøres (om enn med litt makt), og så snart han skjønte det var over var han blid og fornøyd (og på godbitjakt).
Vekta viste 44,5 kilo, noe jeg er strålende fornøyd med. Det betyr at han ikke har lagt på seg etter kastreringen (annet enn den halvannen kiloen han gikk ned da han var syk og som kom på igjen i vår) til tross for at han er blitt fullstendig matvrak. Med andre ord har jeg funnet riktig mengde og vi må holde oss der. Dessverre for Sali, som synes det er alllltfor lite. Noe jeg skjønner godt. Han får ikke så veldig mye mer enn Ziva, selv om han får minst like mye mosjon som henne. Veldig godt for meg å vite at vi er på rett spor i hvertfall :)
Ziva synes at veterinærkontorer er kjempeartige, for hvor ellers får hun fremmede menneskers fulle oppmerksomhet? Hun er så glad og fornøyd at hun ikke er helt lett å få til å stå stille. Ikke bryr hun seg om sprøyter heller. Hun har gått opp en halv kilo de tre siste månedene, men det har jeg sett på muskulaturen hennes. Hun har bygd seg ut en god del og ikke et gram av det er fett. Nøyaktig 32 kilo, veier hun, og det er akkurat passe.
...ellers feiler de for øvrig ingenting, og jeg fikk skryt for både holdet og pelsen deres, som er blank og fin :) Resept på ormekur til Sverigeturen om to uker klarte jeg også å få summa meg til å ordne, så jeg er temmelig fornøyd med meg selv :)
Heldigvis for Sali, for han har vært skikkelig redd for veterinærer siden det store testikkeldramaet i påska. Det starta bra på venteværelset, for jeg hadde med masse godbiter og han satt der og gjorde småtriks og ble belønnet. Inne hos veterinæren var han også temmelig rolig frem til han skjønte at han skulle undersøkes. Da ble han redd. Fryktelig redd. Han trodde vel at alt skulle bli forferdelig vondt igjen, stakkar. Vi fikk nå gjort det som skulle gjøres (om enn med litt makt), og så snart han skjønte det var over var han blid og fornøyd (og på godbitjakt).
Vekta viste 44,5 kilo, noe jeg er strålende fornøyd med. Det betyr at han ikke har lagt på seg etter kastreringen (annet enn den halvannen kiloen han gikk ned da han var syk og som kom på igjen i vår) til tross for at han er blitt fullstendig matvrak. Med andre ord har jeg funnet riktig mengde og vi må holde oss der. Dessverre for Sali, som synes det er alllltfor lite. Noe jeg skjønner godt. Han får ikke så veldig mye mer enn Ziva, selv om han får minst like mye mosjon som henne. Veldig godt for meg å vite at vi er på rett spor i hvertfall :)
Ziva synes at veterinærkontorer er kjempeartige, for hvor ellers får hun fremmede menneskers fulle oppmerksomhet? Hun er så glad og fornøyd at hun ikke er helt lett å få til å stå stille. Ikke bryr hun seg om sprøyter heller. Hun har gått opp en halv kilo de tre siste månedene, men det har jeg sett på muskulaturen hennes. Hun har bygd seg ut en god del og ikke et gram av det er fett. Nøyaktig 32 kilo, veier hun, og det er akkurat passe.
...ellers feiler de for øvrig ingenting, og jeg fikk skryt for både holdet og pelsen deres, som er blank og fin :) Resept på ormekur til Sverigeturen om to uker klarte jeg også å få summa meg til å ordne, så jeg er temmelig fornøyd med meg selv :)
mandag 7. november 2011
Litt komplikasjoner
Da har Ziva trent felt med litt komplikasjoner, Sali trent lydighet på hundeklubbens område med en god porsjon forstyrrelser, og begge har fått seg en skikkelig runde i tåka ute på Hove.
Ziva fikk et felt med tre gjenstander i. Jeg har tenkt litt og funnet ut at byttinga hun gjør skjer når det ligger en gjenstand i hvert av hjørnene ute, så jeg la bare gjenstand i ett hjørne, en langs motsatte langside og en ganske langt inne, men midt på.
Første gjenstanden hun tok var den midt på, som hun kom raskt inn med og avleverte. Neste gjenstand hentet hun ute i hjørnet, og kom stormende inn med den...og der starta komplikasjonene. Hun var så ivrig og hadde så god fart at hun snublet i et stort hull i bakken og kom seilende med skuldra først de siste tre meterne inn over linja til meg. Det må ha gjort skikkelig vondt i tillegg til sjokket, for hun ble temmelig satt ut.
Jeg venta til hun hadde fått pusten igjen og sendte ut. Det siste jeg ville var å avslutte der! Hun trippet forsiktig utover i feltet, løp litt rundt og var ikke helt sikker på om hun ville dette her, så i et øyeblikk hun hadde ryggen til kastet jeg en av gjenstandene jeg allerede hadde fått et par meter ut i feltet, så hun i hvertfall skulle få et vellykka søk.
Før hun kom så langt kom det plutselig et menneske valsende inn i feltet fra sidelinja, med en knitrende plastpose og plukket kongler eller noe sånt. Ziva ble stående der hun var og stirre. Samme ble jeg...og mennesket så ingen av oss, men vinglet av gårde på kryss og tvers over sidelinja før h*n forsvant ut av syne. "Finne" sier jeg til Ziva og får et helt blankt blikk tilbake. Jeg tar et par skritt utover, og plutselig husker hun hva hun driver med og starter søket igjen, finner den jeg kastet fra meg og får masse ros.
Siden dette fremmede mennesket har vandret rundt der den siste gjenstanden lå, så bant jeg Ziva til et tre, gikk ut og hentet den og ga henne masse påvirkning da jeg kastet den fra meg. Da jeg sendte henne ut igjen gikk hun helt nydelig, og kom inn med gjenstanden i god fart. PUH!!!
Sali og jeg trente på hundeklubbens område etter en god runde i skogen og på stranda. På grunn av kaldt og tåkete vær var det ikke mye folk der ute, men vi fikk oss en god porsjon med sykler, hoiende unger, rulleski og andre hunder på akkurat passende avstand til at han bare boffet litt, for deretter å ta kontakt. Veldig bra. Ellers jobba vi mest med konsentrasjonsøvelser, lineføring og sitt under marsj. Konsentrasjonen til gutten er blitt mye bedre det siste halvåret, og stressnivået eskalerer ikke slik det pleide å gjøre tidligere.
Ziva fikk et felt med tre gjenstander i. Jeg har tenkt litt og funnet ut at byttinga hun gjør skjer når det ligger en gjenstand i hvert av hjørnene ute, så jeg la bare gjenstand i ett hjørne, en langs motsatte langside og en ganske langt inne, men midt på.
Første gjenstanden hun tok var den midt på, som hun kom raskt inn med og avleverte. Neste gjenstand hentet hun ute i hjørnet, og kom stormende inn med den...og der starta komplikasjonene. Hun var så ivrig og hadde så god fart at hun snublet i et stort hull i bakken og kom seilende med skuldra først de siste tre meterne inn over linja til meg. Det må ha gjort skikkelig vondt i tillegg til sjokket, for hun ble temmelig satt ut.
Jeg venta til hun hadde fått pusten igjen og sendte ut. Det siste jeg ville var å avslutte der! Hun trippet forsiktig utover i feltet, løp litt rundt og var ikke helt sikker på om hun ville dette her, så i et øyeblikk hun hadde ryggen til kastet jeg en av gjenstandene jeg allerede hadde fått et par meter ut i feltet, så hun i hvertfall skulle få et vellykka søk.
Før hun kom så langt kom det plutselig et menneske valsende inn i feltet fra sidelinja, med en knitrende plastpose og plukket kongler eller noe sånt. Ziva ble stående der hun var og stirre. Samme ble jeg...og mennesket så ingen av oss, men vinglet av gårde på kryss og tvers over sidelinja før h*n forsvant ut av syne. "Finne" sier jeg til Ziva og får et helt blankt blikk tilbake. Jeg tar et par skritt utover, og plutselig husker hun hva hun driver med og starter søket igjen, finner den jeg kastet fra meg og får masse ros.
Siden dette fremmede mennesket har vandret rundt der den siste gjenstanden lå, så bant jeg Ziva til et tre, gikk ut og hentet den og ga henne masse påvirkning da jeg kastet den fra meg. Da jeg sendte henne ut igjen gikk hun helt nydelig, og kom inn med gjenstanden i god fart. PUH!!!
Sali og jeg trente på hundeklubbens område etter en god runde i skogen og på stranda. På grunn av kaldt og tåkete vær var det ikke mye folk der ute, men vi fikk oss en god porsjon med sykler, hoiende unger, rulleski og andre hunder på akkurat passende avstand til at han bare boffet litt, for deretter å ta kontakt. Veldig bra. Ellers jobba vi mest med konsentrasjonsøvelser, lineføring og sitt under marsj. Konsentrasjonen til gutten er blitt mye bedre det siste halvåret, og stressnivået eskalerer ikke slik det pleide å gjøre tidligere.
søndag 6. november 2011
Trøtte bikkjer
...og trøtt matmor...men av litt andre grunner.
Man kan snakke mye om å gjøre for mye med hundene og slite dem ut med aktiviteter. Jeg har i hvertfall hørt det påstått at det kan bli for mye stress med all denne treninga i stedet for rolige rusleturer.
Det er sikkert sant når det blir fryktelig mye av det, eller om det blir veldig ensformig.
Mine to slitne hunder, som synes det er heilt greit å ligge å snorke på sofaen mellom måltidene i dag, kan i hvertfall ikke skryte sånt på seg. Ingen av dem har fått verken tur eller trening siden onsdag!
Jeg har vært på Norsk arkeologmøte (NAM) i Kristiansand og bodd hos mamma om nettene, og de har vært med. Ikke på konferansen altså, men til min mor, hvor husreglene er en smule annerledes, og hvor de må konkurrere om oppmerksomheten! Det siste er verst, tror jeg. Det og det at jeg til og med forsvant på kveldene og de måtte forholde seg til ho mor alene - den strenge som ikke lar dem klatre i sofaen og slett ikke lar seg formilde med rundsleiking (heller tvert imot)!
Torsdag lå de for øvrig i bilen fra 11-16 og ble lufta i lunsjen. Ziva tok det hele med ro og hoppa og spratt fornøyd rundt og syntes alt var morsomt. Jegeren Sali fikk en smule overdose av sykler og kråker, bronsebjørner og bronserådyr, for ikke snakk om alle bilene og folka i gata og på strandpromenaden. Hehe! Gutten er ikke byvant :)
De hadde så godt av det atte ;-D
Man kan snakke mye om å gjøre for mye med hundene og slite dem ut med aktiviteter. Jeg har i hvertfall hørt det påstått at det kan bli for mye stress med all denne treninga i stedet for rolige rusleturer.
Det er sikkert sant når det blir fryktelig mye av det, eller om det blir veldig ensformig.
Mine to slitne hunder, som synes det er heilt greit å ligge å snorke på sofaen mellom måltidene i dag, kan i hvertfall ikke skryte sånt på seg. Ingen av dem har fått verken tur eller trening siden onsdag!
Jeg har vært på Norsk arkeologmøte (NAM) i Kristiansand og bodd hos mamma om nettene, og de har vært med. Ikke på konferansen altså, men til min mor, hvor husreglene er en smule annerledes, og hvor de må konkurrere om oppmerksomheten! Det siste er verst, tror jeg. Det og det at jeg til og med forsvant på kveldene og de måtte forholde seg til ho mor alene - den strenge som ikke lar dem klatre i sofaen og slett ikke lar seg formilde med rundsleiking (heller tvert imot)!
Torsdag lå de for øvrig i bilen fra 11-16 og ble lufta i lunsjen. Ziva tok det hele med ro og hoppa og spratt fornøyd rundt og syntes alt var morsomt. Jegeren Sali fikk en smule overdose av sykler og kråker, bronsebjørner og bronserådyr, for ikke snakk om alle bilene og folka i gata og på strandpromenaden. Hehe! Gutten er ikke byvant :)
De hadde så godt av det atte ;-D
torsdag 27. oktober 2011
Turer med variasjoner, litt LP og litt felt
Tidligere på dagen i dag var Sali og jeg på oppdagelsesreise. Jeg har tidligere prøvd å finne ut om det ligger noe bak det lille bruket/sommerhuset vi i blant går tur til, men veien der har fort blitt til en smal sti som har forsvunnet inn i ei krattete myr. Jeg har derfor vært redd for å gå meg vil og snudd. Turen frem og tilbake har uansett vært veldig fin.
Nå har jeg imidlertid fått tak i et dårlig kart over området, som viser at jeg i grunnen bare skal gå rett frem noen hundre meter og holde meg lavt i terrenget, så skal det ligge en vei. Så i dag satte vi av gårde, og bortsett fra at terrenget ikke var helt like enkelt som kartet, så fant vi veien :) Vi fikk oss en flott tur rundt Strengereidvannet, gjennom blant annet et kjempeflott kulturlandskap - som skal utforskes nærmere for det skal ligge flere gravfelt der inne. Vi holdt fart så jeg var nesten anpusten hele veien, og runden tok oss nøyaktig halvannen time. Helt perfekt! Jeg tror Sali også koste seg. Han er lei av å gå de samme veiene om og om igjen, og setter tydelig pris på variasjon.
Nesten hjemme traff vi også på Zivas venninne fra mandag (se nedenfor), men hun syntes Sali var litt skumlere (og så var ikke eieren der som støtte :) så hun løp hjem igjen da han ville hilse. Stakkar Sali :(
Har akkurat kommet hjem fra trening med en stuptrøtt Ziva, som slett ikke gjorde det så verst!
Blant annet lå hun en fin fellesdekk til tross for masse forstyrrelser (Hvorfor i all verden sto jeg plutselig foran en annen hund, hvem var den dama som plutselig sto foran henne, og hvorfor i all verden gikk jeg slalom og rundt henne i ring??? Best å ligge stille til jeg får en fornuftig beskjed jeg skjønner, tenkte visst Ziva :-D). Noen nydelige hopp, til og med noen klasse 2 hopp, stå under mars og dekk fra holdt gikk an i dag.
Mandag var Sali forresten ute i Vågsnes og gikk felt igjen. Fire gjenstander uten problemer. Det vil si han stakk av med den første gjenstanden og hadde seg et par seiersrunder med den, men deretter kom han rett inn. Store gutten løp og løp, kasta den lille hvite IKEA-musa i været, heiv seg etter den når den landa og hadde det fryktelig morsomt helt på egenhånd. Han var litt treg å få ut igjen da jeg endelig fikk samla ham inn, men når han gikk, så fant han :) Vi avslutta med en skikkelig runde musekasting og innbytte mot Frolic som belønning. Tror belønningen ble temmelig dobbelt opp :-D
Etterpå gjorde vi et helt mislykka forsøk på lydighet på Hove, før han ble satt i bilen mens Ziva gikk felt der ute. Først et felt med en gjenstand (og meg som gjorde tabben å ikke lufte skikkelig først), så fikk Jannes Fasit et felt med fire gjenstander. Han jobba kjempebra, men ble sliten og fant ikke den siste. Vi prøvde å sende Ziva ut etter den, men hun kom inn med en bitteliten plastikklips hun hadde funnet der ute i stedet :)
Tirsdag ble det som skulle være en rusletur på Ziva og meg bort til grendehuset for litt leketrening på parkeringsplassen, til en skikkelig lekerunde med en Landsser vi møtte på. Dette var en stor tre år gammel tispe, som var omtrent like barnslig som Ziva. Utrolig gøy å se hvordan de elta hverandre, løp om kapp, og hadde noen runder meg gjørmebading sammen :)
Nå har jeg imidlertid fått tak i et dårlig kart over området, som viser at jeg i grunnen bare skal gå rett frem noen hundre meter og holde meg lavt i terrenget, så skal det ligge en vei. Så i dag satte vi av gårde, og bortsett fra at terrenget ikke var helt like enkelt som kartet, så fant vi veien :) Vi fikk oss en flott tur rundt Strengereidvannet, gjennom blant annet et kjempeflott kulturlandskap - som skal utforskes nærmere for det skal ligge flere gravfelt der inne. Vi holdt fart så jeg var nesten anpusten hele veien, og runden tok oss nøyaktig halvannen time. Helt perfekt! Jeg tror Sali også koste seg. Han er lei av å gå de samme veiene om og om igjen, og setter tydelig pris på variasjon.
Nesten hjemme traff vi også på Zivas venninne fra mandag (se nedenfor), men hun syntes Sali var litt skumlere (og så var ikke eieren der som støtte :) så hun løp hjem igjen da han ville hilse. Stakkar Sali :(
Har akkurat kommet hjem fra trening med en stuptrøtt Ziva, som slett ikke gjorde det så verst!
Blant annet lå hun en fin fellesdekk til tross for masse forstyrrelser (Hvorfor i all verden sto jeg plutselig foran en annen hund, hvem var den dama som plutselig sto foran henne, og hvorfor i all verden gikk jeg slalom og rundt henne i ring??? Best å ligge stille til jeg får en fornuftig beskjed jeg skjønner, tenkte visst Ziva :-D). Noen nydelige hopp, til og med noen klasse 2 hopp, stå under mars og dekk fra holdt gikk an i dag.
Mandag var Sali forresten ute i Vågsnes og gikk felt igjen. Fire gjenstander uten problemer. Det vil si han stakk av med den første gjenstanden og hadde seg et par seiersrunder med den, men deretter kom han rett inn. Store gutten løp og løp, kasta den lille hvite IKEA-musa i været, heiv seg etter den når den landa og hadde det fryktelig morsomt helt på egenhånd. Han var litt treg å få ut igjen da jeg endelig fikk samla ham inn, men når han gikk, så fant han :) Vi avslutta med en skikkelig runde musekasting og innbytte mot Frolic som belønning. Tror belønningen ble temmelig dobbelt opp :-D
Etterpå gjorde vi et helt mislykka forsøk på lydighet på Hove, før han ble satt i bilen mens Ziva gikk felt der ute. Først et felt med en gjenstand (og meg som gjorde tabben å ikke lufte skikkelig først), så fikk Jannes Fasit et felt med fire gjenstander. Han jobba kjempebra, men ble sliten og fant ikke den siste. Vi prøvde å sende Ziva ut etter den, men hun kom inn med en bitteliten plastikklips hun hadde funnet der ute i stedet :)
Tirsdag ble det som skulle være en rusletur på Ziva og meg bort til grendehuset for litt leketrening på parkeringsplassen, til en skikkelig lekerunde med en Landsser vi møtte på. Dette var en stor tre år gammel tispe, som var omtrent like barnslig som Ziva. Utrolig gøy å se hvordan de elta hverandre, løp om kapp, og hadde noen runder meg gjørmebading sammen :)
mandag 24. oktober 2011
Sørlandsapellen - Kragerø
I går dro Ziva og jeg til Kragerø sammen med resten av folket fra AOH for å delta på sesoangens første sørlandsapell. Første gang for Ziva og andre gang for meg. En gang i tida gikk jeg sørlandsapell med Zeta i klasse 1 (med 165 poeng, som jeg fortsatt er stolt av :-)).
Ziva og jeg er ikke helt klare for klasse 1 siden vi fortsatt sliter noe med lineføringa og siden avstandskommanderinga ikke er helt på plass. Hun ligger imidlertid en pen fellesdekk, og hoppet hennes er stort sett veldig bra, så det er ikke så lenge til. Bra plassering i klasse 1 er imidlertid laaaangt unna :)
Det var ni hunder i rekruttklassen, og vi hadde startnummer 4. God tid til å ta en mental finpuss tenkte jeg, men neida - de tre første på lista dukka ikke opp, så vi var først i ringen. Det eneste jeg i grunnen var nervøs var mens vi venta på at ting skulle starte (vi kom til Kragerø en time for tidlig...noe som var hyggelig og avslappende, men god tid til å føle på nervene). Etter det gikk det fint.
Jeg var i grunnen mest fokusert på at lineføringa skulle bli bra, og vi endte opp med å gå den beste lineføringa jeg har gått (selv om poengsummen ikke helt viser det), og så gjorde vi tullefeil på en del andre øvelser. Noe av det hang helt klart sammen med at vi har jobba hardt med lineføring, for Ziva trodde stadig hun skulle gå ved siden av meg :)
Under tannvisningen satt hun pent til hun skjønte at mannen ville hilse, så jeg måtte samle henne pent inn på plass igjen før det gikk bra. "Hun er i hvertfall tilgjengelig" kom det tørt fra dommeren, som trakk et poeng.
Under lineføringen falt hun litt ut her og der, og snuste litt, men stort sett var hun der jeg ville ha henne, selv om kontakten helt klart kunne vært bedre.
Dekk fra holdt trengte dobbeltkommando, for hun la seg bare halvveis ned og var klar til å følge etter, og så mener jeg å huske at hun enten hadde reist seg eller reiste seg da jeg var på vei tilbake til henne.
Innkalling fra sitt som pleier å være en 10er ølelse så lenge hun ikke bruker beinet mitt som brems startet hun med å reise seg og komme etter når jeg skulle gå fra henne. Der kom lineføringstreningen inn og forstyrra. Da jeg satte henne ned igjen gikk alt flott.
Stå under marsj starta fint, men der er ståen såpass usikker at jeg med vilje gir henne det som vel helst må karakteriseres som en trippelkommando :)
På enkeltdekket ble vi igjen trukket for at hun reiste seg for å følge meg da jeg skulle gå i fra, så jeg måtte kommandere dobbelt. Deretter lå hun kjempefint, men jeg kunne se at hun sleit litt med ikke å løpe uta av ringen til den kjekke Grosser sweitzeren som satt der :)
Så som sagt, jeg er fornøyd. Vi mista masse poeng fordi hun stadig trodde det var lineføring, men det tror jeg ikke blir så vanskelig å plukke av henne igjen, særlig om jeg blir mye tydligere i kommandoene. Vi skal jobbe mye lineføring fremover, men jeg har en liten plan for hvordan vi skal rydde opp :)
Det ble en flott dag og et veldig trivelig arrangemant. AOH stakk av med seier i alle klassene (ingen deltagere i klasse 3). Været var fint, men jeg skulle nok hatt litt ull innerst, for jeg ble sittende og småfryse en del.
Siden det ble mye tid i bilen på Ziva, så stoppa jeg på hjemveien og lot henne få en skikkelig løpetur i skogen, så da vi kom hjem var hun trøtt i hodet og hadde fått brukt kroppen godt også. Sali fikk ikke tur før langt utpå kvelden stakkar, for jeg ble forferdelig trøtt når jeg endelig fikk fylt opp magen og fikk varme i kroppen.
Ziva og jeg er ikke helt klare for klasse 1 siden vi fortsatt sliter noe med lineføringa og siden avstandskommanderinga ikke er helt på plass. Hun ligger imidlertid en pen fellesdekk, og hoppet hennes er stort sett veldig bra, så det er ikke så lenge til. Bra plassering i klasse 1 er imidlertid laaaangt unna :)
Det var ni hunder i rekruttklassen, og vi hadde startnummer 4. God tid til å ta en mental finpuss tenkte jeg, men neida - de tre første på lista dukka ikke opp, så vi var først i ringen. Det eneste jeg i grunnen var nervøs var mens vi venta på at ting skulle starte (vi kom til Kragerø en time for tidlig...noe som var hyggelig og avslappende, men god tid til å føle på nervene). Etter det gikk det fint.
Jeg var i grunnen mest fokusert på at lineføringa skulle bli bra, og vi endte opp med å gå den beste lineføringa jeg har gått (selv om poengsummen ikke helt viser det), og så gjorde vi tullefeil på en del andre øvelser. Noe av det hang helt klart sammen med at vi har jobba hardt med lineføring, for Ziva trodde stadig hun skulle gå ved siden av meg :)
| ||||||
| 1 | Visning av tenner | 9 | 9 | |||
| 2 | Lineføring | 7 | 14 | |||
| 3 | Dekk fra holdt | 5 | 10 | |||
| 4 | Innkalling fra sitt | 7 | 21 | |||
| 5 | Stå under marsj | 6 | 18 | |||
| 6 | Enkeltdekk 1 min. | 8 | 32 | |||
| 7 | Helhetsinntrykk | 7,5 | 22,5 | |||
| 126,5 | ||||||
Under tannvisningen satt hun pent til hun skjønte at mannen ville hilse, så jeg måtte samle henne pent inn på plass igjen før det gikk bra. "Hun er i hvertfall tilgjengelig" kom det tørt fra dommeren, som trakk et poeng.
Under lineføringen falt hun litt ut her og der, og snuste litt, men stort sett var hun der jeg ville ha henne, selv om kontakten helt klart kunne vært bedre.
Dekk fra holdt trengte dobbeltkommando, for hun la seg bare halvveis ned og var klar til å følge etter, og så mener jeg å huske at hun enten hadde reist seg eller reiste seg da jeg var på vei tilbake til henne.
Innkalling fra sitt som pleier å være en 10er ølelse så lenge hun ikke bruker beinet mitt som brems startet hun med å reise seg og komme etter når jeg skulle gå fra henne. Der kom lineføringstreningen inn og forstyrra. Da jeg satte henne ned igjen gikk alt flott.
Stå under marsj starta fint, men der er ståen såpass usikker at jeg med vilje gir henne det som vel helst må karakteriseres som en trippelkommando :)
På enkeltdekket ble vi igjen trukket for at hun reiste seg for å følge meg da jeg skulle gå i fra, så jeg måtte kommandere dobbelt. Deretter lå hun kjempefint, men jeg kunne se at hun sleit litt med ikke å løpe uta av ringen til den kjekke Grosser sweitzeren som satt der :)
Så som sagt, jeg er fornøyd. Vi mista masse poeng fordi hun stadig trodde det var lineføring, men det tror jeg ikke blir så vanskelig å plukke av henne igjen, særlig om jeg blir mye tydligere i kommandoene. Vi skal jobbe mye lineføring fremover, men jeg har en liten plan for hvordan vi skal rydde opp :)
Det ble en flott dag og et veldig trivelig arrangemant. AOH stakk av med seier i alle klassene (ingen deltagere i klasse 3). Været var fint, men jeg skulle nok hatt litt ull innerst, for jeg ble sittende og småfryse en del.
Siden det ble mye tid i bilen på Ziva, så stoppa jeg på hjemveien og lot henne få en skikkelig løpetur i skogen, så da vi kom hjem var hun trøtt i hodet og hadde fått brukt kroppen godt også. Sali fikk ikke tur før langt utpå kvelden stakkar, for jeg ble forferdelig trøtt når jeg endelig fikk fylt opp magen og fikk varme i kroppen.
torsdag 20. oktober 2011
RR-treff
Endelig har vi vært på RR-treff igjen. Ikke bare det, men endelig fikk vi en bra anledning til å slippe Ziva sammen med sin storesøster (samme far) Troja! Troja er en hund jeg alltid har likt, helt siden jeg traff henne for første gang som valp, for 7 år siden.
Khali og Karo var også med, to jyplinger på henholdsvis 19 og 12 måneder. Ziva syntes det var kjempeartig - kanskje særlig når hun skjønte at hun kunne få dem to også til å hyle :) Av samme grunn som Sali stadig hyler - hun klyper. Troja kunne styre sin begeistring for innpåslitne unghanner, men hun og Ziva gikk kjempefint sammen. Ikke bare det, men Ziva viste henne mer respekt enn jeg i grunnen har sett henne vise noen annen hund - inkludert sin mor - og det helt uten å bli snakka til!
Vi møttes på Løddesøl, gikk bare få hundre meter med hundene i bånd, før vi kom ut på store jorder hvor vi kunne la dem løpe - og løpe - og løpe. og som de løp!
Siden vi endelig hadde fått de to søstrene på samme sted til samme tid, og jeg fak\tisk hadde huska å få med kameraet, så måtte vi jo ta litt bilder:
Khali og Karo var også med, to jyplinger på henholdsvis 19 og 12 måneder. Ziva syntes det var kjempeartig - kanskje særlig når hun skjønte at hun kunne få dem to også til å hyle :) Av samme grunn som Sali stadig hyler - hun klyper. Troja kunne styre sin begeistring for innpåslitne unghanner, men hun og Ziva gikk kjempefint sammen. Ikke bare det, men Ziva viste henne mer respekt enn jeg i grunnen har sett henne vise noen annen hund - inkludert sin mor - og det helt uten å bli snakka til!
Vi møttes på Løddesøl, gikk bare få hundre meter med hundene i bånd, før vi kom ut på store jorder hvor vi kunne la dem løpe - og løpe - og løpe. og som de løp!
Siden vi endelig hadde fått de to søstrene på samme sted til samme tid, og jeg fak\tisk hadde huska å få med kameraet, så måtte vi jo ta litt bilder:
Vakre søstre
Hvem skulle tro det var seks års aldersforskjell?
Kutt ut den blitzen da!
Abonner på:
Innlegg (Atom)