Lørdagen starta ikke akkurat helt etter planen, og det var helt og holdent min feil. Jeg glemte helt og fullt at strømmen skulle tas klokka 9:00....og så jeg som har vært så stolt av at jeg har blitt flink til å sette bilen i garasjen i det siste. Garasjen min har leddport med elektrisk lukker... Så der sto jeg da på kjøkkenet og gjorde meg klar til å kjøre klokka 9:15 da det plutselig ble veldig stille og mørkt.
Som flere har påpekt skal det være mulig å åpne garasjeporten uten strøm, og det stemmer for så vidt det. Da stikker man en nøkkel inn, låser opp nødåpneren, trekker ut låsen hardt så forseglinga på nødåpneren ryker, og drar opp porten. Sikkert greit i en krise, men den kan ikke lukkes igjen og låses av meg alene...og da kan jeg ikke kjøre fra i det hele tatt. Blir enda mindre kurs av sånt enn av å sitte og vente på strømmen.
Flinke strømfolka jobba raskt, for den kom på igjen en halvtime før lovet, så da kasta jeg utstyr og Ziva i bilen, og vi kom bare 2 timer forsinka. Utover ettermiddagen skulle det vise seg at Ziva, som avslutta løpetida torsdag kveld og ikke har vært på fellestrening på en måned fikk mer enn nok etter tre timer. Hun var så trøtt på slutten! Søndagen fikk jeg tid til å laste et sammenleggbart bur inn i bilen, så Ziva kunne få seg en friplass mellom øktene. Det trengtes på en dag med 5 timer hundetrening! Hun er ikke vant til å ligge i bur når det foregår ting rundt henne, så det ble trening det også. Særlig etter at jeg fant en måte å hindre henne i å bryte seg ut på.
Ziva var trøtt og god da vi kom hjem, og tilbrakte begge kveldene i en krøll på sofaen.
På kurset viste det seg å være en veldig trivelig gjeng. I tillegg til Ziva var det en koiker og hele sju tollere (eller var det seks?). Vi veksla mellom egentrening, øvelser hvor vi gjorde det ekstra vanskelig for hundene med forstyrrelser, en-til-en-trening med veiledning og pauser. Og så ble det jobbet en hel del med å være bevisst på hvordan vi fører hundene med kropp, blikk og hender. Jeg roter masse der, og har mye forbedringspotensiale.
Ziva virker fortsatt mer trykka når vi trener sammen med andre enn det hun gjør når vi jobber på egenhånd. Feilen er min, og den har nok masse med at jeg spenner meg, og derfor i hennes øyne oppfører meg annerledes. Jeg vil jo så gjerne at vi skal få det til og at hun skal få vist seg på sitt beste, og så fortelelr jeg henne kanskje med litt strammere skuldre og litt mer anspent gange at hun ikke gjør det bra nok. Dette må vi få løst opp i.
Det er gøy å gå på kurs med en morsom instruktør (Per Eigil Gylland) og hyggelige folk på omtrent samme nivå, i en tørr og akkurat passe varm hundehall!
Hva med Sali da? Han og jeg tok oss en god lang rusletur på lørdagskvelden, gjennom skogen, ned til brygga hvor han fikk fortelle en diger flokk svaner der ute i mørket akkurat hva han syntes om sånne krek, før vi tusla videre langs veien ut til Gartha og tilbake. Han er litt sliten for tida - det tar på å ha løpetispe i hus, så søndagen var han hjemme aleine hele dagen og møtte oss søvnig i døra da vi kom hjem. Etter middag forsvant han inn på soverommet og kom ikke ut derfra igjen hele kvelden, så både han og jeg tok oss fri :)
