fredag 3. mai 2013

LP

I går gikk vi offisiell lydighet igjen!  Det har sittet langt inne å melde på, fordi jeg blir så fryktelig nervøs, og da synes ikke Ziva det er noe gøy å være der sammen med meg.  Stevne på hjemmebane med en dommer som jeg slapper av rundt og Ziva liker veldig godt, gjorde at jeg turde.  Jeg regnet med at mange der har sett oss før, både på vårt beste og vårt verste.

Resultatet ble som følger:

1. Vising av tenner 9 1 9
2. Fellesdekk 2 minutter 9 3 27
3. Lineføring 8 3 24
4. Dekk fra holdt 8 2 16
5. Innkalling fra sitt 10 2 20
6. Stå under marsj 8 2 16
7. Fritt hopp over hinder 10 2 20
8. Kontroll over hunden på avstand 8 2 16
9. Helhetsinntrykk 9 3 27
175

Vi ble trukket for en del småting underveis, men i det store bildet er det ikke så farlig.  Ziva vil så gjerne hilse aktivt på dommeren selv, hun setter seg opp litt for raskt etter dekkøvelsene, hun valset litt rundt i begynnelsen av lineføringen, la seg skjevt, hang litt etter på fri ved fot og trengte en dobbeltkommando på avstandskontroll.  Dette er i mine øyne småplukk og finjusteringer og ting hun i blant gjør som må fikses om vi skal litt opp i klassene.

Det viktigste i går var at Ziva stort sett så glad og fornøyd ut, og man kan mene hva man vil om svinsingen hennes - den betyr at hun slapper av og har det bra :)  DET har jeg ikke noe ønske om å plukke av henne.

Poengsummen på 175 poeng betyr at vi fikk opprykk til klasse 2 med god margin (opprykksgrensa er 160 poeng), og siden vi trenger variasjon når vi trener, så har vi sånn smått begynt å jobbe med klasse 2 øvelsene allerede.  Eneste målet vi har hatt langt der fremme har vært å en gang starte klasse 2 - nå er vi veldig nærme :)

Egentlig var planen å bare trene LP for moro skyld, og delta på lokale stevner når anledningen byr seg...og den planen tror jeg vi fortsetter med.  LP er gøy, men den fintreningen som skal til for å klatre videre oppover i klassene, blir litt for strengt for oss begge to.  Kanskje en mer avslappet holdning til det hele vil hjelpe bedre på nervene mine når vi først bestemmer oss for å prøve oss i ringen.  Ziva trenger uansett den mentale treningen, og litt må hun jo jobbe for alle godbitene ;)

Jeg er i hvertfall strålende fornøyd, og fryktelig stolt av jenta mi!