Blodsporsesongen har starta!

Jeg har gått årets første spor med Sali, og kan ikke si at jeg er annet enn strålende fornøyd :) 

Som vanlig hadde jeg hengt altfor få merkeband men hver gang jeg lurte på hvor vi var så dukket det opp et foran oss som jeg bare kunne strekke ut armen og snappe med meg.  Begge gangene han ble usikker på sporet, så kunne jeg se det på ham og stoppa...han jobba - fant og vi fortsatte. 

Teknisk:  ca 250 meter langt.  20 timer gammelt.  Lagt 15:30 i solskinn og 15 grader i skyggen, ned mot null om natta og gått ca 11:30 i ca 12 grader og sol.  Tørr bakke.  Hovedsaklig vestvendt.  Vindstille.

• Start langs et spor etter hogstmaskin
• 90 grader vinkel - klatretur opp en svært bratt knaus dekket av kvist og hogstavfall
• Rett frem gjennom et flatt parti dekket av hogstavhall
• Kryssing av skogsbilvei og rett frem inn i skog.
• 90 graders vinkel inne i skogen og rett frem gjennom granskog med en del undervegetasjon til vi kom til en bratt skrent.
• 90 grader inn i skogen for å unngå å gå utfor skrenten og heller ikke følge den. 
• Ned en bakke i en svak bue ned til en annen skogsvei.
• Sali stopper og markerer på oppspark før vi fortsetter buen frem til en ny vei.
• 90 grader og langs skogsveien (siden terrenget i grunnen ikke ga meg noe valg)
• Under en diger fallen gran, og rett etterpå 90 grader ut i et myrlendt terreng med hogstavfall. 
• Sali finner sporslutt uten problemer :)

Han var veldig usikker på hva jeg ville han skulle gjøre helt i begynnelsen, så de første 10 meterne ble det litt roting, men da han tok det var det bare å henge med. Jevnt drag, søkte et par ganger ut til sidene før han fortsatte og bare en gang fikk han det for seg at han visste hvor vi skulle....og denne ganga klarte jeg å snappe det opp - kommanderte søk - og så søkte han :)

Sporet var såpass kort fordi jeg ville han skulle få belønning raskt siden det er sesongens første.  Særlig siden jeg gikk lite spor i fjor sommer og høst og har slitt med in egen lyst til å legge spor og spore lenge.  Noe som selvfølgelig er synd - for det er gøy og bikkjene elsker det :)

Jada - vet jeg skryter uhemma, men dette sporet er definitivt det beste han noengang har gått.

Vinteren i år...

...ble utrolig kort!  Jeg har ikke skrevet så mye i bloggen, for det har ikke skjedd så mye nytt og spennende. 

Vi har gått våre turer og Ziva har trent nok lydighet til at vi begynner å få en dugendes klassse 1 den dagen jeg klarer å få orden på nervøsiteten min.  Jeg blir kjempenervøs og ødelegger masse!. 

Ziva ble stilt ut i Bø med excellent og ble nr. 1 av to i klassen, så den må vi også si oss fornøyd med.  Igjen var jeg tullete nervøs fordi jeg hadde stressa meg opp med tanken på hvor glatt jeg trodde kjøreturen ville bli og hadde håpet på å slippe å kjøre alt alene.  Det viste seg å være salta bar vei helt opp...men det visste jo ikke jeg før jeg var kommet dit.  Ziva var påmeldt klasse 1 lydighet også...men jeg var bortom ringen der og meldte avbud siden båre lydighet og utstilling hadde oppmøte klokka 9.  ...og siden jeg var i den tilstanden jeg var i.  Ziva så flau ut ;)

Vinteren kom sent og våren kom tidlig, så vi har kunnet bruke skogen helt siden slutten av februar.  Ziva har også fått seg noen nye myndevenner som har vært flotte mosjonspartnere (Sali er litt mer skeptisk, særlig siden den ene er helt opphengt i ham og bare vil flørte).

I dag har forresten Ziva og jeg gått tur med sykkelen for første gang.  Vi har bare gått, for hun trenger å bli komfortabel med sykkel, springer, sele og det faktum at kombinasjonen ikke tillater snusing og bråstopp....mens jeg trenger litt sykkeltrening uten henne før vi begir oss ut på kombinasjonen.  Hun har godt av å få lange ut og få bedre kondis.  Jeg har for så vidt godt av å gjøre annet enn bare gå.

Mens jeg sitter og skriver plukker jeg flått av meg selv der den kravlet rundt på leting etter et sted å bite seg fast.  Våren har sine mindre positive sider også.