...og tusen takk for det gamle!
Jeg kunne skrevet en lang oppsummering av 2011 her, men jeg tror jeg skal la det være. I store trekk har det vært et veldig fint år, hvor det hyggelige langt har overgått det mindre hyggelige. Sali, som nesten døde i påska, er frisk og rask, og Ziva har utviklet seg som en drøm.
I løpet av året har jeg av forskjellige grunner trukket meg helt ut av alt som har med ridgeback-klubben å gjøre, noe som er litt vemodig, men riktig. Samtidig har jeg blitt stadig bedre kjent med Arendal og omegn hundeklubb, og trives veldig godt der!
Jeg har allerede 2012-kalenderen fylt opp med planlagte aktiviteter, og det skal bli spennende å se hvor mange av målene våre vi klarer å nå i løpet av året som kommer :)
Ziva og jeg skal fortsette å trene LP, blodspor, dra på utstillinger og finpusse feltsøkene våre, mens Sali og jeg skal komme i gang igjen med blodspor, og jobbe videre med vårt lille sosiale prosjekt, litt LP og feltsøk for moro skyld, og ikke minst konsentrasjon :)
lørdag 31. desember 2011
tirsdag 20. desember 2011
Bølla og goingen
Søte Sali :)
Jeg så akkurat i øyenkroken at Ziva stjal ett eller annet fra pulten og pilte inn i stua med det. Jeg ropte på henne, og hun kom rett tilbake - med tom munn. Vi har ikke apporteringa helt på plass, men jeg ba henne nå gå og hente det igjen likevel. Uten særlig suksess. To ganger var hun inne i stua og kom tilbake, like uskyldig spørrende hver gang.
Etter andre ganga hørte jeg Sali hoppe ned fra senga på soverommet, og da jeg snudde meg til døra sto han der...med kluten jeg bruker under tekanna dinglende i munnen og med fornøyd smilende hale, før han leverte den til meg og løp til kjøkkendøra.
Det er en som vet hvor godbitene ligger ... og vet når han fortjener dem :)
Jeg så akkurat i øyenkroken at Ziva stjal ett eller annet fra pulten og pilte inn i stua med det. Jeg ropte på henne, og hun kom rett tilbake - med tom munn. Vi har ikke apporteringa helt på plass, men jeg ba henne nå gå og hente det igjen likevel. Uten særlig suksess. To ganger var hun inne i stua og kom tilbake, like uskyldig spørrende hver gang.
Etter andre ganga hørte jeg Sali hoppe ned fra senga på soverommet, og da jeg snudde meg til døra sto han der...med kluten jeg bruker under tekanna dinglende i munnen og med fornøyd smilende hale, før han leverte den til meg og løp til kjøkkendøra.
Det er en som vet hvor godbitene ligger ... og vet når han fortjener dem :)
torsdag 15. desember 2011
Endelig fint vær igjen :)
I dag har det endelig vært såpass fint vær at både dyra og jeg har hatt lyst på skikkelig tur.
Sali og jeg gikk den lange runden på Hove midt på dagen. Sali er rar! Han er kjempeopptatt av sjøen og vil gjerne helt ut og kikke på kanten hver gang han får et glimt av den. Han er både utrolig fasinert av bølger, og litt redd dem. Jeg tror mest det er adrenalinkicket han er ute etter. Det samme som gjør at han - helt siden han var valp - har stavret seg ut på flytebrygger med brede bein og ører som ligger flatt bakover, men samtidig insistert på å gå helt ut til enden. Gjerne på hver eneste en om det er flere på stedet.
Jeg har ny mobil, og fikk ikke filma før han begynte å få litt nok, men strandturer er visst stor stas:
Ziva fikk skikkelig løpetur i skogen i dag, og fikk nok sitt eget lille adrenalinkick da hun i iveren snubla og brøyta gjennom en sølepytt med hodet først. Fikk litt vondt av henne, men håper hun lærte noe av det :)
Sali og jeg gikk den lange runden på Hove midt på dagen. Sali er rar! Han er kjempeopptatt av sjøen og vil gjerne helt ut og kikke på kanten hver gang han får et glimt av den. Han er både utrolig fasinert av bølger, og litt redd dem. Jeg tror mest det er adrenalinkicket han er ute etter. Det samme som gjør at han - helt siden han var valp - har stavret seg ut på flytebrygger med brede bein og ører som ligger flatt bakover, men samtidig insistert på å gå helt ut til enden. Gjerne på hver eneste en om det er flere på stedet.
Jeg har ny mobil, og fikk ikke filma før han begynte å få litt nok, men strandturer er visst stor stas:
Ziva fikk skikkelig løpetur i skogen i dag, og fikk nok sitt eget lille adrenalinkick da hun i iveren snubla og brøyta gjennom en sølepytt med hodet først. Fikk litt vondt av henne, men håper hun lærte noe av det :)
tirsdag 13. desember 2011
Hundehallen
I går leide jeg hundehallen helt for meg selv i en time. Jeg var litt redd for at det ville bli litt snautt med tid siden jeg skulle trene både Sali og Ziva, men det viste seg å være helt perfekt. Det vil si, i ettertid ser jeg at Ziva kunne klart litt til, men det spiller liten rolle.
Grunnen til at jeg leide hallen var at jeg ville eksperimentere litt, og ville føle meg helt fri til både å tulle og feile uten å bry meg om noe eller noen denne ganga. I tillegg ville jeg bruke hele hallen - og ikke ta hensyn til noen :) I eksperimenteringen med belønning til Ziva, så ville jeg også la henne få gleden av noen ekstra seiersrunder når hun hadde vært ekstra flink, uten å forstyrre andre.
Håper ingen misforstår nå: Det er kjempehyggelig og lærerikt å trene sammen med andre, men en sjelden gang innimellom, særlig når jeg skal ut på litt ukjent grunn, så liker jeg å prøve meg frem alene.
Når jeg først skulle bruke penger på dette, så var jeg nøye på å ha en plan, og det er jeg glad for. Ellers hadde det fort blitt masse vasing.
For Salis del så skulle jeg jobbe med konsentrasjon.
Det var også første ganga hans inne i en hall (i hvertfall siden Gimlehallen og NKK utstillingen da han var 1,5 år...men det var noe helt annet), og første gang på kunstgress, så jeg regnet med at bare veggene, gulvet og ikke minst luktene ville være mer enn nok distraksjon. Jeg hadde rett.
Planen var 2 x 15 minutter med veksling mellom rolig konsentrasjon, konsentrasjon og bevegelse og bare tull og lek. Jeg har tidligere brukt en del av øvelsene i "control unleashed" på ham med bra resultat, så dette var stort sett en oppfølging av det.
For lek og gøy satte jeg opp to agilityhindre (han elsker agility men koker litt fort) og hadde med apportbukk og ball. Sali er en snodig skrue, og sannsynligvis den eneste RR på denne kloden som kan belønnes med apportering, og elsker det :) Mellom konsentrasjonsøvelsene så hoppa og spratt vi til han fikk løst opp, før vi enten jobbet videre eller tida var inne for å gå i bilen.
Vi klarte også å kombinere apporten og agilityen helt på slutten ved at han hoppet over begge hindrene, plukket opp apporten og hoppet over begge på vei tilbake. Sååå fornøyd med seg selv :) Jeg var ikke lite blid jeg heller! Det bor mye bra i gutten når han bare har ro i hodet sitt. Da var det imidlertid ikke belønning, men en øvelse, og han ble rikelig belønna med godbiter etter å ha kommet opp på plass og avlevert. Tror jeg tømte lommene, gitt :)
Rolig konsentrasjon har bestått i at jeg sitter nede med klikker og godbiter. I første omgang ber jeg ham bare "vis meg hva du kan" som han vet er et tilbud om å tilby adferd. Han begynner også å skjønne at han ikke får belønning for samme adferd to ganger på rad, men må være kreativ. Repertoaret hans er ikke stort, men det er stort nok til at vi får til variasjon. Når roen og konsentrasjonen er der begynner jeg å legge på kommandoer.
En av øvelsene våre er å tilby høyre og venstre labb på kommando - en fryktelig slitsom øvelse. Det morsomme med den - og grunnen til at jeg gjør det - er at han liker den veldig godt, og at jeg etter hvert har kunnet brukt den for å få ham til å samle seg på steder hvor det egentlig skjer altfor mye rundt ham. Den er trygg, den er rolig og den er fokusert. I hvertfall til han blir sliten. Da hamrer han løs med labber i hytt og vær og bare gjetter :)
En annen øvelse han elsker er når jeg kaster ut en pappeske og han blir klikket og belønt for å gå bort og trampe på den. Som regel ender han opp med å hente boksen, sette den mellom oss og trampe i vei. Dovendyr!
Litt mer aktiv konsentrasjonstrening gjør jeg ved å stå midt i hallen, be ham sitte, kaster en stor godbit helt bort til enden av hallen, gir ham en jobb å utføre for deretter å gi ham frisignal til å ta godbiten. Jeg kunne sikkert brukt leke, men jeg vil at han skal bli ferdig og komme tilbake med en gnag belønningen er tatt. Den er hard...og risikoen for egenbelønning er kjempestor, så jeg ber ham bare om veldig enkle ting foreløpig - som å sette seg eller legge seg og ta kontakt.
Planen med Ziva var å eksperimentere med belønninger
Første gangen vi gikk rekruttklassen, så meldte hun seg ut etter et par øvelser da belønningen uteble. Deretter ble jeg flinkere til å belønne med klapp og ros, og ting gikk bedre. På treningsstevnet på lørdag, som var vår debut i klasse 1 så skjedde i grunnen akkurat det samme, selv om hun er bedre trent og gjorde hva hun fikk beskjed om. Hun så imidlertid veldig ulykkelig ut, hadde ikke lyst og var veldig treg...og dermed stresset jeg, ble litt for streng, og det hele ble ikke noe OK. Jeg er utrolig stolt av det hun utretta, situasjonen tatt i betraktning.
...og jeg har lovt meg selv at det der aldri skal gjenta seg.
I hallen i går jobba vi først og fremst med å veksle på belønning og å gjøre to og to øvelser etter hverandre med ros imellom før hun fikk godbit eller leke. I tillegg benytta jeg anledningen til å være veldig veldig obs på når hun var komfortabel, glad og fornøyd, og når hun var litt mer usikker. Det at vi ikke hadde forstyrrelser rundt oss var et stort pluss, og jeg fikk virkelig masse å tenke på! Jeg trenger nok å gå et par runder med meg selv og hvordan jeg gjør ting...og så tror jeg vi trenger flere slike treningsseanser hvor jeg kan fokusere på hva som skjer i stedet for å fokusere på hva vi får til.
Jeg kom hjem med trøtte bikkjer
...og jeg var ikke lite sliten selv! Det ble veldig intenst :)
Sali var HELT utkjørt. Ziva var rastløs og kosete, og jeg er ikke helt sikker på om hun egentlig var sliten eller om hun kanskje burde fått seg en løpetur i skogen. Kanskje begge deler.
Vi kommer nok til å leie hallen flere ganger, men det var helt klart i går at for å få glede og nytte av det, så må jeg ha en plan for hva vi skal gjøre der. Tida går fort. Fordelingen av 15 minutters økter med like lang tid i bilen i mellom var god...selv om Sali ikke helt var klar for runde to da jeg skulle hente ham. For hans del blir det nok lettere neste gang, når hallen er et kjent sted.
Ziva og jeg skal på vanlig trening i hallen i morra kveld, vi :) Det gleder jeg meg til allerede.
Grunnen til at jeg leide hallen var at jeg ville eksperimentere litt, og ville føle meg helt fri til både å tulle og feile uten å bry meg om noe eller noen denne ganga. I tillegg ville jeg bruke hele hallen - og ikke ta hensyn til noen :) I eksperimenteringen med belønning til Ziva, så ville jeg også la henne få gleden av noen ekstra seiersrunder når hun hadde vært ekstra flink, uten å forstyrre andre.
Håper ingen misforstår nå: Det er kjempehyggelig og lærerikt å trene sammen med andre, men en sjelden gang innimellom, særlig når jeg skal ut på litt ukjent grunn, så liker jeg å prøve meg frem alene.
Når jeg først skulle bruke penger på dette, så var jeg nøye på å ha en plan, og det er jeg glad for. Ellers hadde det fort blitt masse vasing.
For Salis del så skulle jeg jobbe med konsentrasjon.
Det var også første ganga hans inne i en hall (i hvertfall siden Gimlehallen og NKK utstillingen da han var 1,5 år...men det var noe helt annet), og første gang på kunstgress, så jeg regnet med at bare veggene, gulvet og ikke minst luktene ville være mer enn nok distraksjon. Jeg hadde rett.
Planen var 2 x 15 minutter med veksling mellom rolig konsentrasjon, konsentrasjon og bevegelse og bare tull og lek. Jeg har tidligere brukt en del av øvelsene i "control unleashed" på ham med bra resultat, så dette var stort sett en oppfølging av det.
For lek og gøy satte jeg opp to agilityhindre (han elsker agility men koker litt fort) og hadde med apportbukk og ball. Sali er en snodig skrue, og sannsynligvis den eneste RR på denne kloden som kan belønnes med apportering, og elsker det :) Mellom konsentrasjonsøvelsene så hoppa og spratt vi til han fikk løst opp, før vi enten jobbet videre eller tida var inne for å gå i bilen.
Vi klarte også å kombinere apporten og agilityen helt på slutten ved at han hoppet over begge hindrene, plukket opp apporten og hoppet over begge på vei tilbake. Sååå fornøyd med seg selv :) Jeg var ikke lite blid jeg heller! Det bor mye bra i gutten når han bare har ro i hodet sitt. Da var det imidlertid ikke belønning, men en øvelse, og han ble rikelig belønna med godbiter etter å ha kommet opp på plass og avlevert. Tror jeg tømte lommene, gitt :)
Rolig konsentrasjon har bestått i at jeg sitter nede med klikker og godbiter. I første omgang ber jeg ham bare "vis meg hva du kan" som han vet er et tilbud om å tilby adferd. Han begynner også å skjønne at han ikke får belønning for samme adferd to ganger på rad, men må være kreativ. Repertoaret hans er ikke stort, men det er stort nok til at vi får til variasjon. Når roen og konsentrasjonen er der begynner jeg å legge på kommandoer.
En av øvelsene våre er å tilby høyre og venstre labb på kommando - en fryktelig slitsom øvelse. Det morsomme med den - og grunnen til at jeg gjør det - er at han liker den veldig godt, og at jeg etter hvert har kunnet brukt den for å få ham til å samle seg på steder hvor det egentlig skjer altfor mye rundt ham. Den er trygg, den er rolig og den er fokusert. I hvertfall til han blir sliten. Da hamrer han løs med labber i hytt og vær og bare gjetter :)
En annen øvelse han elsker er når jeg kaster ut en pappeske og han blir klikket og belønt for å gå bort og trampe på den. Som regel ender han opp med å hente boksen, sette den mellom oss og trampe i vei. Dovendyr!
Litt mer aktiv konsentrasjonstrening gjør jeg ved å stå midt i hallen, be ham sitte, kaster en stor godbit helt bort til enden av hallen, gir ham en jobb å utføre for deretter å gi ham frisignal til å ta godbiten. Jeg kunne sikkert brukt leke, men jeg vil at han skal bli ferdig og komme tilbake med en gnag belønningen er tatt. Den er hard...og risikoen for egenbelønning er kjempestor, så jeg ber ham bare om veldig enkle ting foreløpig - som å sette seg eller legge seg og ta kontakt.
En sliten Sali :)
Første gangen vi gikk rekruttklassen, så meldte hun seg ut etter et par øvelser da belønningen uteble. Deretter ble jeg flinkere til å belønne med klapp og ros, og ting gikk bedre. På treningsstevnet på lørdag, som var vår debut i klasse 1 så skjedde i grunnen akkurat det samme, selv om hun er bedre trent og gjorde hva hun fikk beskjed om. Hun så imidlertid veldig ulykkelig ut, hadde ikke lyst og var veldig treg...og dermed stresset jeg, ble litt for streng, og det hele ble ikke noe OK. Jeg er utrolig stolt av det hun utretta, situasjonen tatt i betraktning.
...og jeg har lovt meg selv at det der aldri skal gjenta seg.
I hallen i går jobba vi først og fremst med å veksle på belønning og å gjøre to og to øvelser etter hverandre med ros imellom før hun fikk godbit eller leke. I tillegg benytta jeg anledningen til å være veldig veldig obs på når hun var komfortabel, glad og fornøyd, og når hun var litt mer usikker. Det at vi ikke hadde forstyrrelser rundt oss var et stort pluss, og jeg fikk virkelig masse å tenke på! Jeg trenger nok å gå et par runder med meg selv og hvordan jeg gjør ting...og så tror jeg vi trenger flere slike treningsseanser hvor jeg kan fokusere på hva som skjer i stedet for å fokusere på hva vi får til.
Jeg kom hjem med trøtte bikkjer
...og jeg var ikke lite sliten selv! Det ble veldig intenst :)
Sali var HELT utkjørt. Ziva var rastløs og kosete, og jeg er ikke helt sikker på om hun egentlig var sliten eller om hun kanskje burde fått seg en løpetur i skogen. Kanskje begge deler.
Vi kommer nok til å leie hallen flere ganger, men det var helt klart i går at for å få glede og nytte av det, så må jeg ha en plan for hva vi skal gjøre der. Tida går fort. Fordelingen av 15 minutters økter med like lang tid i bilen i mellom var god...selv om Sali ikke helt var klar for runde to da jeg skulle hente ham. For hans del blir det nok lettere neste gang, når hallen er et kjent sted.
Ziva og jeg skal på vanlig trening i hallen i morra kveld, vi :) Det gleder jeg meg til allerede.
lørdag 10. desember 2011
Klasse 1 debut
I dag arrangerte Sørlandets hundehall og AOH sammen første delen av en tredelt treningscup (så vidt jeg har forstått?). Uoffisielt, men med åpen deltagelse og god stemning.
Slik gikk det:
Ziva og jeg har trent på alle øvelsene i klasse 1 og den eneste som ikke sitter så veldig godt er avstandskommanderingen. Der sliter vi med å få "sitt opp" til å virke på mer enn en halvmeters avstand. Ellers er jo lineføringen ikke vår sterke side, men resten burde gå bra.
Tatt i betraktning hvor mye jeg sviktet så gjorde Ziva en kjempejobb!!!
Det begynte veldig bra. Tannvisning gikk som smurt, fellesdekken ble hun liggende til tross for at hun hadde fryktelig lyst til å leke med hundene på begge sidene av seg, og til tross for at en av hundene nedover rekka reiste seg og gikk til føreren sin. Mulig hun skulle blitt trukket for et par pip, men jeg synes 10eren var velfortjent!
En stor forskjell mellom rekrutt og klasse 1 som jeg ikke har tenkt på i det hele tatt er at mens rekruttene tar alle øvelsene uten pause, så får klasse 1 hundene ikke bare pause på to minutter - de må i tillegg vente på tur. Ziva skjønte ingenting da vi skulle inn på banen igjen. ...og jeg klarte ikke å samle henne og meg opp fordi jeg ikke er god nok til å bruke meg selv som belønning. Plutselig kunne hun ikke "på plass", hun la seg ned mellom øvelsene og så temmelig bortreist ut...og jeg begynte å stresse, når jeg egentlig skulle begynt å leke.
Anette (Kristiansen) hadde et kjempepoeng i kommentaren sin til meg da vi var ferdige i ringen. Hun sa at jeg måtte bli flinkere til å bruke meg selv som belønning og vise Ziva hvor fornøyd jeg var med henne. Ikke bare bruke godbit eller leke, men være tydeligere i rosen me både stemme og kroppen. Gi mer av meg selv. Annet er urettferdig mot hunden, som prøver å gjøre hva en ønsker uten å få positive nok tilbakemeldinger. Fikk dritdårlig samvittighet ovenfor Ziva, men hun hadde bare så rett!
Jeg har jobbet litt med den saken, for jeg har merket tidligere hvor positivt det har virka på Ziva når jeg har belønna med ros og litt kos mellom øvelsene, men jeg har tydeligvis ikke fått den godt nok inn under huden, og heller kanskje ikke trodd nok på effekten (?) til at jeg klarer å ty til det når jeg begynner å stresse selv.
Jeg tror jeg har en plan...
FEIL!!!
Jeg har en plan... :-D
...og så må jeg bare si at sørlandet hundehall er et fantastisk sted!!! Sjekk ut: http://www.hundehall.no/
Slik gikk det:
| 1 | Visning av tenner | 10 | 10,0 |
| 2 | Fellesdekk 2 min. | 10 | 30,0 |
| 3 | Lineføring | 6,5 | 19,5 |
| 4 | Dekk fra holdt | 7 | 14,0 |
| 5 | Innkalling fra sitt | 10 | 20,0 |
| 6 | Stå under marsj | 6,5 | 13,0 |
| 7 | Hopp over hinder | 8 | 16,0 |
| 8 | Avstandskontroll | 0 | 0,0 |
| 9 | Helhetsinntrykk | 8 | 24,0 |
| 146,5 |
Ziva og jeg har trent på alle øvelsene i klasse 1 og den eneste som ikke sitter så veldig godt er avstandskommanderingen. Der sliter vi med å få "sitt opp" til å virke på mer enn en halvmeters avstand. Ellers er jo lineføringen ikke vår sterke side, men resten burde gå bra.
Tatt i betraktning hvor mye jeg sviktet så gjorde Ziva en kjempejobb!!!
Det begynte veldig bra. Tannvisning gikk som smurt, fellesdekken ble hun liggende til tross for at hun hadde fryktelig lyst til å leke med hundene på begge sidene av seg, og til tross for at en av hundene nedover rekka reiste seg og gikk til føreren sin. Mulig hun skulle blitt trukket for et par pip, men jeg synes 10eren var velfortjent!
En stor forskjell mellom rekrutt og klasse 1 som jeg ikke har tenkt på i det hele tatt er at mens rekruttene tar alle øvelsene uten pause, så får klasse 1 hundene ikke bare pause på to minutter - de må i tillegg vente på tur. Ziva skjønte ingenting da vi skulle inn på banen igjen. ...og jeg klarte ikke å samle henne og meg opp fordi jeg ikke er god nok til å bruke meg selv som belønning. Plutselig kunne hun ikke "på plass", hun la seg ned mellom øvelsene og så temmelig bortreist ut...og jeg begynte å stresse, når jeg egentlig skulle begynt å leke.
Anette (Kristiansen) hadde et kjempepoeng i kommentaren sin til meg da vi var ferdige i ringen. Hun sa at jeg måtte bli flinkere til å bruke meg selv som belønning og vise Ziva hvor fornøyd jeg var med henne. Ikke bare bruke godbit eller leke, men være tydeligere i rosen me både stemme og kroppen. Gi mer av meg selv. Annet er urettferdig mot hunden, som prøver å gjøre hva en ønsker uten å få positive nok tilbakemeldinger. Fikk dritdårlig samvittighet ovenfor Ziva, men hun hadde bare så rett!
Jeg har jobbet litt med den saken, for jeg har merket tidligere hvor positivt det har virka på Ziva når jeg har belønna med ros og litt kos mellom øvelsene, men jeg har tydeligvis ikke fått den godt nok inn under huden, og heller kanskje ikke trodd nok på effekten (?) til at jeg klarer å ty til det når jeg begynner å stresse selv.
Jeg tror jeg har en plan...
FEIL!!!
Jeg har en plan... :-D
...og så må jeg bare si at sørlandet hundehall er et fantastisk sted!!! Sjekk ut: http://www.hundehall.no/
Abonner på:
Innlegg (Atom)