Romjul

Akkurat passe mange folk på Hove i dag til at Sali og jeg kunne tråkle Hove på kryss og tvers uten å treffe på folk hele tiden, og akkurat nok til at vi fikk finslepet "sitt pent og vent" når joggerne kom på stien. Sali fikk bestemme stiene (tror ingenting gjør han mer glad enn å få lov til det - sånn bortsett fra matskåla), så vi var stadig ute på forblåste knatter og kikka på bølgene.

Ziva tror fortsatt hun venter valper, og måtte omtrent taues de første 20 minuttene, før hun skjønte at tur i opphold, 8 grader og bare litt vind innimellom trærne egentlig var helt OK

Det er deilig med lørdag. Jeg har vin igjen i flaska fra i går kveld og planer om en avslappa kveld

Langturer er i blant overvurdert

Skogsturen jeg hadde planlagt med Sali ble avlyst da jeg så all isen og hadde glemt broddene hjemme.  Så vi kjørte til byen...det vi si, vi parkerte i Barbu og kom ikke til langbrygga en gang. 

Fy så mye spennende, rart og boffeverdig man kan finne langs bryggekanten.  Vi sulla rundt i Barbu, forbi fiskebåter, over knirkete flytebrygger med store bølger under, forbi flokker med ender (som var svært så kjepphøye i språket etter at de hadde kommet seg på vannet), og såååå mange rare lukter det var rundt fiskemottaket.  Tror gutten ble sånn passe sliten, jeg :)

Begge skal få seg en måneskinnstur i kveld, men jeg tror virkelig Sali hadde godt av å få noe nytt å bruke hodet på :)

Ikke helt som planlagt

Jeg dro ut på Hove for å trene Agility i dag, men ble sittende i bilen ved hundeklubben og kjenne på at jeg var egentlig altfor sliten.  

Jeg kjørte derfor heller opp på parkeringsplassen på jobb og ga begge en god lydighetsøkt med masse trafikkforstyrrelser siden det ligger ved siden av en av rundkjøringene ved E18.   På grunn av anleggsarbeid ble det ogå litt klatring på noen enorme spoler som lå der.  Jeg fikk lov til å løfte Salis bakpart opp :). Han har alltid hatt en greie når det gjelder å skulle ha full kontroll selv på alle kroppdeler.  Vi brukte derfor litt tid på det, men til slutt fikk han med på å strekke seg opp, mens jeg tok tak i hasene hans og løfta.  Både Zeta og Ziva har vært gode på det og det gjør dem enkle å få opp på bord og lignende.  Ziva lot seg også løfte pent ned.  Tenker sånt er veldig greit å kunne ved skader og sånt...og så er det faktisk skikkelig god mental trening å tøye litt grenser.

Vel hjemme fikk Ziva og en skikkelig løpetur med Arrak nede på enga.  Han er en lab/rottis-blanding vi i blant går tur med, og eieren kom forbi akkurat i det jeg sklle slippe henne ut av bilen.  Hun ble god og sliten både i kropp og hode i dag...mens jeg har tatt alt i et tempo som passa formen.  Sali var så gåen etter lydigheta, og å måtte se på Ziva og Arrak, at han også flata ut så fort vi kom inn :). En bra ettermiddag til tross for mine begrensninger med andre ord. Man trenger bare litt fantasi.

Normalt sett ville dette vært ukas gjøre-ingenting-dag, men vi hadde en sånn dag på mandag, for da hadde jeg migrene.  Og så var jeg ikke såååå sliten, bare for sliten til å orke både lessing og bygging av agilityutstyr pluss løping :). Trening skal være gøy, ikke et ork!

Det rare er at nå har jeg mer energi enn jeg har hatt hele dagen ;)

Årets sjekk hos dyrlegen

I dag har alle tre vært på sin årlige sjekk og vaksine hos dyrlegen.  Begge bikkjene fikk full vaksine denne ganga, selv om Ziva kunne ventet et år til, for jeg vil ha henne fullt dekka før kullet slik at valpene får god immunitet inn med morsmelka. 

Det er jo også greit at de følger hverandre slik at det er lettere å holde styr på hvem som skal ha hva og når.  Jeg vaksinerer normalt bare for kennelhoste hvert år og de andre hvert tredje.  Med de nye reglene for rabiesvaksinering var det veldig deilig å kunne droppe den. Vi skal ikke ut av landet før tidligst neste sommer eller høst så vidt jeg vet nå.

Alle tre var friske og fine, og i følge dyrlegen i perfekt hold.  Jeg kan jo selv se på dem at de er bra, men kikke skikkelig nedi ørene og lytte til hjerte har jeg jo ikke utstyr til, så godt å høre at ørene til alle er gullende rene (selv om Ziva aldri har fått dem renset, og jeg bare har gjort det to ganger i løpet av Salis nesten 7 år) og hjertene banker jevnt og godt.

Jeg fikk spesielt skryt for at kastraten var så slank og fin, noe som er hyggelig å få høre.  Det er ingen grunn til at kastrater skal bli overvektige, men man må passe på. 

Klasse D - klubbmesterskap

Forrige helg var det klubbmesterskap i spor og jeg meldte Ziva på i klasse D bare for gøy.  Det ble for så vidt gøy så snart nervene hadde lagt seg litt, men det ble en ganske tullete konkurranse hvor Ziva var RR på sitt verste.  Mye mulig fordi jeg var litt stressa og usikker.  De fleste av øvelsene er vi bare i innlæringen av.

Litt av bakgrunnen er at bruksgruppa og nybegynnertreningene i agility i hundeklubben er samtidig, onsdag ettermiddag, og vi har prioritert agility de dagene siden brukslydigheten stort sett tilsvarer LP klasse 2 med litt ekstra.  Vi har derfor begynt å trene på det på LP-treningene etter opprykket i mai, men det er jo grenser for hvor gode vi blir på halvannen måned.

Spor i skogen har vi gått altfor lite av.  Mest fordi jeg ikke er så god på det og har vært redd for å lære ting inn feil.  Nå tror jeg at jeg har det :)

Så...hva skjedde?

1. Lineføring = 5.   Ziva hang og fulgte ikke med.  Jeg har fått stadige råd om å få opp tempoet når jeg går, og det var heller ikke lurt (jada - har gjort det på trening også, med litt mer hell, men ikke mye).

2. Gå foran i line = 0.  Hunden skal gå på plass et stykke, deretter på kommando gå ca 2 meter foran fører til den får beskjed om å stoppe.  Deretter skal fører gå opp på siden av den, ta den med seg noen meter, snu helt om og gjøre det samme på tilbakeveien. 
Denne øvelsen kan vi rett og slett ikke.  Vi prøvde å trene noe på det torsdagen før, men lærte ting litt feil i innlæringa og alt ble krøll.  må jobbes litt med, men på en annen måte.

3. Dekk under marsj = 5.  Hunden skal gå fri ved fot, dekker på kommando mens fører går videre, og ligge til fører har kommet tilbake og kommandert sitt opp.  Tilsvarer LP klasse 2 øvelsen, og vi har jobbet en del med den.  Ziva la seg som vanlig tregt og trengte dobbeltkommando, men det er greit på nivået i innlæringa vi er på.

4. Innkalling fra sitt = 5.  Dette tilsvarer klasse 1 øvelsen i LP og er en øvelse hun kan til 10, så dette er bare tull.  Fikk trekk for 3 kommandoer før hun endelig kom. 

5. Apportering = 0.  Vanlig apportering av samme type som klasse 2.  Vi driver og jobber med det, og har ikke innleveringen på plass inne.  Det er også alltid like spennende om hun i det hele tatt løper ut og plukker opp, og om hun plukker opp så slipper hun den ofte.  Denne ganga trengte hun tre beskjeder før hun løp ut og tok apportbukken, men opptaket var greit, og hun kom tilbake til meg med den og leverte - stående foran, men det er OK.  Den skal sitte i løpet av sommeren, har jeg tenkt.

6. Fritt hopp over hinder = 0.  Hunden skal sitte ved siden av fører.  På kommando hoppe freover over hinder, igjen på kommando sette seg på andre siden. før den på kommando skal hoppe tilbake og sette seg på plass.  Igjen en LP klasse 2 øvelse.  Vi har jobbet en hel del med den, og det var først tidligere i uka at vi fikk et gjennombrudd.  Det vanskelige er å få henne til å hoppe bort fra meg, og denne ganga trengte vi dobbeltkommando pluss at jeg måtte ta et par skritt mot hinderet, men deretter gjorde hun som hun skulle.

7. Fellesdekk i tre minutter = 7.  Dette er også en 10er øvelse for hennes del, men det ble trukket for tull.  Da hun skulle sitte ved siden av meg før vi startet så rullet hun seg over på ryggen og lå og strakk seg i gresset og sprella med alle beina i lufta.  Da jeg endelig fikk henne opp så var verken hun eller jeg helt blide, og hun la seg skjevt.  Halvveis ut i fellesdekken brøt to av hundene ut og begynte å leke.  Ziva lå.  Da en tredje hund fulgte etter klarte hun ikke holde seg lenger og det ble et skikkelig kaos.  Bare lek, heldigvis for alle.  Tilbake på linje (minus den som starta det hele).  Legge seg ned.  Ligge hele tida.  Da jeg kom tilbake, og kommanderte opp, så satte hun seg opp og skjøt som en rakett etter to av de andre som hadde brutt ut igjen.  Den der skal ikke få sitte, så vi har en jobb å rette opp og sikre det der.

8. Budføring = 0.  Sending av hunden fra fører til en hjelpefører over en strekning på 50 meter, og deretter tilbake, hvor hunden skal sitte rolig til den får kommando hos begge.  Ziva elsker budføring, siden det betyr løpe-løpe-løpe, og hun liker han som ble valgt som hjelpefører veldig godt, så normalt sett burde eneste problemet vært å få henne sendt tilbake til meg raskt nok, ikke å få henne ut.  Som alle de andre hundene var hun opptatt av alt annet fra det øyeblikket jeg ga kommandoen - og 0et skikkelig. 

9. spor = 5.  Spor på 300 meter med to vinkler og tre gjenstander = pinner som skal markeres.  Pinnene skal ligge på de to første langsidene og i slutten.  Siste pinnen MÅ markeres for å få godkjent sporet.  Hun gjorde nå i hvertfall det siste, selv om selve sporet ikke var noe å skryte av, og hun ikke fant flere pinner enn sluttpinnen.  Masse stopp og vasing og mer interessante lukter i været.  Vi trenger trening og vi trenger driv forover.  Men hun markerte sluttpinnen, og redda oss :)

Totalt 110 poeng av 320 mulige.  Kravet for godkjent ligger på 160 poeng, så vi var ikke helt der.

MEN:  Det var veldig gøy å ha prøvd seg ordentlig på alle øvelsene og vi hadde en veldig trivelig dag både på lydighetsbanen lørdag og i skogen på søndagen.  Morsomme folk og masse latter!

LP

I går gikk vi offisiell lydighet igjen!  Det har sittet langt inne å melde på, fordi jeg blir så fryktelig nervøs, og da synes ikke Ziva det er noe gøy å være der sammen med meg.  Stevne på hjemmebane med en dommer som jeg slapper av rundt og Ziva liker veldig godt, gjorde at jeg turde.  Jeg regnet med at mange der har sett oss før, både på vårt beste og vårt verste.

Resultatet ble som følger:

1.	Vising av tenner	9	1	9
2.	Fellesdekk 2 minutter	9	3	27
3.	Lineføring	8	3	24
4.	Dekk fra holdt	8	2	16
5.	Innkalling fra sitt	10	2	20
6.	Stå under marsj	8	2	16
7.	Fritt hopp over hinder	10	2	20
8.	Kontroll over hunden på avstand	8	2	16
9.	Helhetsinntrykk	9	3	27
				175

Vi ble trukket for en del småting underveis, men i det store bildet er det ikke så farlig.  Ziva vil så gjerne hilse aktivt på dommeren selv, hun setter seg opp litt for raskt etter dekkøvelsene, hun valset litt rundt i begynnelsen av lineføringen, la seg skjevt, hang litt etter på fri ved fot og trengte en dobbeltkommando på avstandskontroll.  Dette er i mine øyne småplukk og finjusteringer og ting hun i blant gjør som må fikses om vi skal litt opp i klassene.

Det viktigste i går var at Ziva stort sett så glad og fornøyd ut, og man kan mene hva man vil om svinsingen hennes - den betyr at hun slapper av og har det bra :)  DET har jeg ikke noe ønske om å plukke av henne.

Poengsummen på 175 poeng betyr at vi fikk opprykk til klasse 2 med god margin (opprykksgrensa er 160 poeng), og siden vi trenger variasjon når vi trener, så har vi sånn smått begynt å jobbe med klasse 2 øvelsene allerede.  Eneste målet vi har hatt langt der fremme har vært å en gang starte klasse 2 - nå er vi veldig nærme :)

Egentlig var planen å bare trene LP for moro skyld, og delta på lokale stevner når anledningen byr seg...og den planen tror jeg vi fortsetter med.  LP er gøy, men den fintreningen som skal til for å klatre videre oppover i klassene, blir litt for strengt for oss begge to.  Kanskje en mer avslappet holdning til det hele vil hjelpe bedre på nervene mine når vi først bestemmer oss for å prøve oss i ringen.  Ziva trenger uansett den mentale treningen, og litt må hun jo jobbe for alle godbitene ;)

Jeg er i hvertfall strålende fornøyd, og fryktelig stolt av jenta mi!

VÅR !!!!!

Endelig har våren kommet, og med den lysten og muligheten til å gjøre mer enn å farte langs veiene med refleksvest  til oss alle – og ikke minst brodder til meg!

Forrige helg var Ziva og jeg på agilitykurs innimellom alle snøflekkene på Hove, og vi hadde det supert. Zivas første forsøk på en lengre bane - helt på slutten av siste dagen - foregikk imidlertid i pøsregn, og siden jeg vet hvor mye hun frøs er jeg bare imponert!

Hun tok i grunnen hvert eneste hinder uten problemer, selv om hun bare har prøvd et par hopp og Salis enkle slalom nede på enga, før.  Selv vippa var ingen sak, bommen fløy hun over, og pølsa, (som jeg aldri har fått Sali gjennom selv om han gikk tunnelene) var problemfrie.  Det var vel bare hjulet som hun aller helst ville løpe rundt eller gjennom ramma når det ble satt på høyt.





Instruktør Gaute oppmuntrer Ziva til å hoppe gjennom hjulet satt på høyt
Foto: Linda Birgit Tölkkö

Dette er noe jeg har lyst til å fortsette med, og som jeg tror Ziva vil elske (så lenge det ikke pøsregner). Siden vi var 24 deltagere på veldig begrenset plass og inndelt i fire grupper som trente parallelt, var det bare siste runden vi fikk prøvd oss uten bånd. Vi er så vant til å trene med henne løs, at jeg merket at det hjalp betraktelig å jobbe med henne fri i siste runden.  Til tross for regnet :)

Jeg klarer kanskje ikke helt å se oss i konkurranser, men da er det ikke Ziva det står på. Jeg fikk meg en skikkelig leksjon i det å roe ned, fokusere, slutte å stresse og være nøye på hvor jeg hadde armer, bein og hode denne helga. En skikkelig tankevekker på veldig mange måter - som jeg fortsatt ikke er ferdig med å fordøye.

Med konkurransenerver på toppen av det hele er jeg redd alle gode forsett vil fordunste...  Jeg har alllllldri sagt sånt før.  Jeg som alllllldri skulle på utstillinger og sånt...

Ellers er de neste planene våre RR-dagen og NKK-utstillingen i Drammen (pluss noe jeg er så nervøs for at jeg ikke tør nevne det med ord). RR-dagene er et av årets høydepunkt, og i år tar vi det som en virkelig langhelg. Jeg gleder meg, og jeg regner med å også få mye bedre tid til Sali enn jeg har pleid å ha, nå som jeg både er uten bod, og har bestilt skikkelig telt!  Jeg håper bare på at det rekker frem i tide...for det skal være fint, altså.  I hvertfall i følge leverandøren

Jeg har som vanlig mer planer og ting jeg har lyst til å gjøre i månedene som kommer, enn det jeg har tid til fremover. 

Viktigst av alt er valpeplanene, hvor hannhundjakta mi begynner å få litt mer innhold og substans.  Mer om det kommer senere :)



Motsetninger

Apporttrening:

- På plass!
- Jadda, jeg kommer...
"lusker inn på plass"
- Bra!
- Hvor er godbiten?
- Bli!
- Hvor er godbiten?
"Kaste apportbukken"
- Apport!
- Hvor er godbiten?
"vente"
"luske ut og hente apportbukken"
- På plass!
- Jadda jadda
"setter seg fint på plass, holder pent og tygger ikke."
- Hvor er godbiten?
"holder bukken stille til den fjernes"
"får godbiten"
"er veldig fornøyd med seg selv
- Kast igjen!
"kaster"
- Hvor er godbiten?
- *sukk*
"luske ut og hente apportbukken"
- På plass!
- Hvor ellers skal jeg få godbiten, liksom?



- På plass!
"swoosh"
- Her er jeg!
- Bra!
- Var jeg ikke flink vel?  Jeg fortjener noe godt!!
"trippe av iver"
- Bli!
- Jammen jeg er jo her!  Er jeg ikke flink?
- Bra!
" kaste apportbukken"
 - Er her fortsatt jeg!  Er jeg ikke flink?
- Apport!
"kikker bort på apportbukken og tilbake"
- Har du ikke sett at jeg er her?
"venter"
"løper ut mot apportbukken, bråsnur rett foran og smiler"
- Er jeg ikke flink?
- Apport
"dytter i bukken"
"venter"
"plukker opp bukken, kaster den litt rundt, tygger på den og flytter den rundt i munnen. Stopper etter en stund og kikker."
- Er jeg ikke flink?
- Holde...på plass!
 "Slipper"
"Wooosh inn på plass"
- Er jeg ikke flink?  Hvor er godbiten?

Vår...

Det er visst ikke bare meg som har fått nok av denne evig lange vinteren. Da Ziva skjønte vi skulle ut på tur, så bråsnudde hun, løp inn i stua og la seg godt til rette på sofaen. Sali "sov" tungt ved siden av henne, og gløttet bare så vidt opp på meg da jeg maste. 

Snøføyka frista visst ikke noe særlig...men de har lovet at vi bare får en dag med drittvær til, så blir det strålende sol på dagen og måneskinn på kveldene :)  Håper jeg... for nå trenger vi ganske desperat å bli kvitt all snøen og isen, så vi kan komme oss ut i skogen og ikke bare traske langs veiene.

Heldigvis er i det miste løpetida over.  Siste dagen Ziva sto var lørdag. 

Den dagen tilbrakte jeg på NKK-utstillingen, som skriver i en av ringene.  En veldig hyggelig ringsekretær og en både hyggelig og morsom dommer gjorde det til en bra opplevelse.  Jeg skrev for en haug små og mellomstore terriere.  Raser jeg kjente veldig lite til.  Det var derfor gøy at jeg klarte å se hva dommeren mente, og stort sett tippe hvordan de ville bli plassert.  I blant fikk jeg litt ekstraopplæring, noe som gjorde det enda bedre.

Ziva var påmeldt dagen etter, men en haug faktorer gjorde at jeg bestemte meg for å la være.  Jeg angrer ikke på at jeg be hjemme og stelte litt ekstra pent med både meg selv, huset og ikke minst hundene.

Jeg har masser av planer for månedene som kommer, så noen siste avslappende dager før våren setter inn for fullt, det tror jeg ingen av oss har vondt av.

I dag er det forresten vårjevndøgn.  Vi er på vei inn i det lyseste halvåret!



Dusjingen er unnagjort
 

Her er det futt, gitt

Har gitt opp rally-kurset vi skulle vært på til helga.

Vi meldte oss på da jeg fremdeles trodde Ziva ville få løpetid en gang mellom 12 mars og midten av april.  Sånn ble det ikke.  Tatt i betraktning at Ziva enten flørter vilt med Sali, vandrer rundt med et litt tomt lidende blikk eller ligger og sover, så er ikke hun noe å dra på kurs med. 

Sali er ikke stort bedre.  Han passer på "dama si" som en smed, har fryktelig hastverk med å komme hjem igjen når vi er ute på tur, og ligger ellers og sover mellom flørtetoktene.  Jeg kunne normalt sett hatt Sali med på rally-kurset, for når han er i humør til det tror jeg det er noe som passer ham.  Men nå?  Hehe!

Jeg klippa klør på ham nå nettopp og han sto og hang med hodet på skuldra mi og rykka ikke på labbene en gang da jeg tok forlabbene.  Dette er gutten som står og flagrer nervøst med forlabbene bare jeg viser tegn til å ville klippe, og som knurra seg gjennom hver eneste kloklipp sine første fire år.  ikke sint knurring, men furten "vil-ikke-vil-ikke-vil-ikke"-knurring.

Så:  Løsningen blir kurs til sommeren i stedet, og enklere moro i helga.  Samt oppløp til ståperioden neste uke.  Juhu...da blir det mer futt, er jeg sikker på.

 

Løpettid!!!!

Sali har full kontroll :)

Jeg har vært fryktelig spent på når denne løpetida skulle komme.  Frem til jeg utsatte parringen, så var det planene for våren og sommeren som sto i fokus.  Etter at jeg utsatte planene en løpetid har det i all hovedsak dreid seg om å prøve å forstå syklusen hennes, og håpet om at hun ville løpe tidlig heller enn sent.

Jo senere hun hadde løpt, jo mindre er sjansen for å få til en avtale på jobb om ferie og avspassering, for 1 april neste å starter flyttingen av samlingene inn i nytt museumsmagasin, og siden jeg har ansvaret for den prosessen så hadde jeg ikke hatt håp i havet om fri såpass sent.  Jeg har fortsatt ikke fått avklart den saken, for sjefen tror fortsatt jeg kanskje planlegger kull til våren, siden det var hva vi snakket om da jeg avpasset all ferien min etter en leverandør som var treg i fjor sommer.

Stor var derfor gleden over at hun startet ti dager tidligere enn det jeg hadde beregnet som tidligste starten.  Da tegner det mot at neste løpetid blir i oktober, med julevalper og levering i slutten av febuar :). Jeg skulle selvfølgelig aller helst hatt sommervalper, men sånt er vanskelig å planlegge. Vi får håpe på en mild vinter og lite snø!

En annen fordel med tidlig start er at Ziva, som blir en smule daff i noen måneder etter løpetida, og ikke akkurat er noen konkurransehund mens det står på, får hele sommeren og mesteparten av høsten i godt konkurransehumør :)

Ikke det at hun skal å fri i månedsvis.  Så daff blir hun ikke, og en glad Ziva trenger å få bruke hodet sitt, selv når hormonene lager litt kluss.  Hun blir som sagt bare litt daffere og litt mer var for min
nervøsitet akkurat i den perioden. Siden vi begge også synes det mye gøyere å lære nye ting enn å terpe på gamle, så skal vi prøve oss både på rally, agility og brukslydighetskurs i tida som kommer.

Hva med Sali da, tenker kanskje noen?  Han får prøve seg på det meste Ziva får prøve, og i tillegg er det snart vår så han og jeg kan utforske stier på kryss og tvers i skogen.  Jeg har til og med skaffa meg bedre kart, så jeg faktisk tør la ham bestemme veien (det beste som er, synes Sali, han blir strålende blid :) ) uten at jeg blir nervøs og lurer på om vi noensinne finner hjem igjen.  Når han får
velge er er han i sitt ess og virkelig koser seg :). Sali er også meldt på på rallykurset som reserve, og slik jeg forstår rally, så er det temmelig likt hvordan jeg har trent Sali oppigjennom.  Han kjeder seg fort, så i stedet for å terpe har vi trent kombinasjoner av øvelser, både LP og selvkomponerte og noen av dem er ikke så fjerne fra det jeg har lest meg til om rally. Siden rallykurset er neste helg er det mye mulig han får en av dagene :)

Vinterkveld

Sali ligger nesten i fanget mitt og lager koselyder før han sovner, etter halvannen times tur i nysnøen. Ziva ligger som et slakt nede ved føttene mine.  Hun har hatt en lang dag på utstilling i Bø. Amanda har vaglet seg på armlenet på sofaen og ser lubben og god ut etter å ha forspist seg på oksebringe.

Med varmt pledd og nytt nummer av "Gardeners World" er det kosestund i heimen etter en lang dag.

Ziva har ikke vært på utstilling siden i november, men det ser ut til å bli en del av dem fremover. Vil jo så gjerne ha det siste certet, for hun er fin nok, synes både jeg og dommerne på de siste utstillingene. :P. Planer om Sverigetur i sommer har vi også, ikke minst for å myse på potensielle kavalerer.