Motsetninger

Apporttrening:

- På plass!
- Jadda, jeg kommer...
"lusker inn på plass"
- Bra!
- Hvor er godbiten?
- Bli!
- Hvor er godbiten?
"Kaste apportbukken"
- Apport!
- Hvor er godbiten?
"vente"
"luske ut og hente apportbukken"
- På plass!
- Jadda jadda
"setter seg fint på plass, holder pent og tygger ikke."
- Hvor er godbiten?
"holder bukken stille til den fjernes"
"får godbiten"
"er veldig fornøyd med seg selv
- Kast igjen!
"kaster"
- Hvor er godbiten?
- *sukk*
"luske ut og hente apportbukken"
- På plass!
- Hvor ellers skal jeg få godbiten, liksom?



- På plass!
"swoosh"
- Her er jeg!
- Bra!
- Var jeg ikke flink vel?  Jeg fortjener noe godt!!
"trippe av iver"
- Bli!
- Jammen jeg er jo her!  Er jeg ikke flink?
- Bra!
" kaste apportbukken"
 - Er her fortsatt jeg!  Er jeg ikke flink?
- Apport!
"kikker bort på apportbukken og tilbake"
- Har du ikke sett at jeg er her?
"venter"
"løper ut mot apportbukken, bråsnur rett foran og smiler"
- Er jeg ikke flink?
- Apport
"dytter i bukken"
"venter"
"plukker opp bukken, kaster den litt rundt, tygger på den og flytter den rundt i munnen. Stopper etter en stund og kikker."
- Er jeg ikke flink?
- Holde...på plass!
 "Slipper"
"Wooosh inn på plass"
- Er jeg ikke flink?  Hvor er godbiten?

Vår...

Det er visst ikke bare meg som har fått nok av denne evig lange vinteren. Da Ziva skjønte vi skulle ut på tur, så bråsnudde hun, løp inn i stua og la seg godt til rette på sofaen. Sali "sov" tungt ved siden av henne, og gløttet bare så vidt opp på meg da jeg maste. 

Snøføyka frista visst ikke noe særlig...men de har lovet at vi bare får en dag med drittvær til, så blir det strålende sol på dagen og måneskinn på kveldene :)  Håper jeg... for nå trenger vi ganske desperat å bli kvitt all snøen og isen, så vi kan komme oss ut i skogen og ikke bare traske langs veiene.

Heldigvis er i det miste løpetida over.  Siste dagen Ziva sto var lørdag. 

Den dagen tilbrakte jeg på NKK-utstillingen, som skriver i en av ringene.  En veldig hyggelig ringsekretær og en både hyggelig og morsom dommer gjorde det til en bra opplevelse.  Jeg skrev for en haug små og mellomstore terriere.  Raser jeg kjente veldig lite til.  Det var derfor gøy at jeg klarte å se hva dommeren mente, og stort sett tippe hvordan de ville bli plassert.  I blant fikk jeg litt ekstraopplæring, noe som gjorde det enda bedre.

Ziva var påmeldt dagen etter, men en haug faktorer gjorde at jeg bestemte meg for å la være.  Jeg angrer ikke på at jeg be hjemme og stelte litt ekstra pent med både meg selv, huset og ikke minst hundene.

Jeg har masser av planer for månedene som kommer, så noen siste avslappende dager før våren setter inn for fullt, det tror jeg ingen av oss har vondt av.

I dag er det forresten vårjevndøgn.  Vi er på vei inn i det lyseste halvåret!



Dusjingen er unnagjort
 

Her er det futt, gitt

Har gitt opp rally-kurset vi skulle vært på til helga.

Vi meldte oss på da jeg fremdeles trodde Ziva ville få løpetid en gang mellom 12 mars og midten av april.  Sånn ble det ikke.  Tatt i betraktning at Ziva enten flørter vilt med Sali, vandrer rundt med et litt tomt lidende blikk eller ligger og sover, så er ikke hun noe å dra på kurs med. 

Sali er ikke stort bedre.  Han passer på "dama si" som en smed, har fryktelig hastverk med å komme hjem igjen når vi er ute på tur, og ligger ellers og sover mellom flørtetoktene.  Jeg kunne normalt sett hatt Sali med på rally-kurset, for når han er i humør til det tror jeg det er noe som passer ham.  Men nå?  Hehe!

Jeg klippa klør på ham nå nettopp og han sto og hang med hodet på skuldra mi og rykka ikke på labbene en gang da jeg tok forlabbene.  Dette er gutten som står og flagrer nervøst med forlabbene bare jeg viser tegn til å ville klippe, og som knurra seg gjennom hver eneste kloklipp sine første fire år.  ikke sint knurring, men furten "vil-ikke-vil-ikke-vil-ikke"-knurring.

Så:  Løsningen blir kurs til sommeren i stedet, og enklere moro i helga.  Samt oppløp til ståperioden neste uke.  Juhu...da blir det mer futt, er jeg sikker på.

 

Løpettid!!!!

Sali har full kontroll :)

Jeg har vært fryktelig spent på når denne løpetida skulle komme.  Frem til jeg utsatte parringen, så var det planene for våren og sommeren som sto i fokus.  Etter at jeg utsatte planene en løpetid har det i all hovedsak dreid seg om å prøve å forstå syklusen hennes, og håpet om at hun ville løpe tidlig heller enn sent.

Jo senere hun hadde løpt, jo mindre er sjansen for å få til en avtale på jobb om ferie og avspassering, for 1 april neste å starter flyttingen av samlingene inn i nytt museumsmagasin, og siden jeg har ansvaret for den prosessen så hadde jeg ikke hatt håp i havet om fri såpass sent.  Jeg har fortsatt ikke fått avklart den saken, for sjefen tror fortsatt jeg kanskje planlegger kull til våren, siden det var hva vi snakket om da jeg avpasset all ferien min etter en leverandør som var treg i fjor sommer.

Stor var derfor gleden over at hun startet ti dager tidligere enn det jeg hadde beregnet som tidligste starten.  Da tegner det mot at neste løpetid blir i oktober, med julevalper og levering i slutten av febuar :). Jeg skulle selvfølgelig aller helst hatt sommervalper, men sånt er vanskelig å planlegge. Vi får håpe på en mild vinter og lite snø!

En annen fordel med tidlig start er at Ziva, som blir en smule daff i noen måneder etter løpetida, og ikke akkurat er noen konkurransehund mens det står på, får hele sommeren og mesteparten av høsten i godt konkurransehumør :)

Ikke det at hun skal å fri i månedsvis.  Så daff blir hun ikke, og en glad Ziva trenger å få bruke hodet sitt, selv når hormonene lager litt kluss.  Hun blir som sagt bare litt daffere og litt mer var for min
nervøsitet akkurat i den perioden. Siden vi begge også synes det mye gøyere å lære nye ting enn å terpe på gamle, så skal vi prøve oss både på rally, agility og brukslydighetskurs i tida som kommer.

Hva med Sali da, tenker kanskje noen?  Han får prøve seg på det meste Ziva får prøve, og i tillegg er det snart vår så han og jeg kan utforske stier på kryss og tvers i skogen.  Jeg har til og med skaffa meg bedre kart, så jeg faktisk tør la ham bestemme veien (det beste som er, synes Sali, han blir strålende blid :) ) uten at jeg blir nervøs og lurer på om vi noensinne finner hjem igjen.  Når han får
velge er er han i sitt ess og virkelig koser seg :). Sali er også meldt på på rallykurset som reserve, og slik jeg forstår rally, så er det temmelig likt hvordan jeg har trent Sali oppigjennom.  Han kjeder seg fort, så i stedet for å terpe har vi trent kombinasjoner av øvelser, både LP og selvkomponerte og noen av dem er ikke så fjerne fra det jeg har lest meg til om rally. Siden rallykurset er neste helg er det mye mulig han får en av dagene :)