Lekesekvensen under MH'en

Mange takk til Hilde som filmet oss :)

MH

Da fikk endelig Ziva gjennomført MHen jeg har prøvd å få i stand i hele høst.

Lørdag formiddag pakka jeg begge bikkjene og (som vanlig for mye) bagasje i bilen og kjørte østover.  Siden MHen ble arrangert i Sverige og jeg hadde et ærend i Østfold så hadde jeg bestilt campinghytte på en vinteråpen campingplass rett utenfor Sarpsborg.  Vi ankom campingen rett før det ble mørkt, og heldigvis for det for hytta lå et stykke fra toalettanlegget, det var tett tåke, yr og forferdelig dårlig belysning.  Det bodde en del østeuropeiske arbeidere i noen av campingvognene der, ellers var det veldig stille og folketomt...og litt sånn skrekkfilmaktig, må jeg innrømme da jeg tuslet tilbake fra do i mørket og bare mått peile mot den lille utelampa på hytta.  Sali var ikke til noen nytte som vakthund, for han nekta å bli med ut.

Søndag morgen dukket Sali og Zivas oppdretter Hilde opp på campingen, og så kjørte vi til Sverige og kom tre timer senere til Herrljunga i det vi trodde var god tid.  Det viste seg imidlertid at to hunder hadde trukket seg, så vi rakk snautt en dotur før vi var i gang.  Først ute var Zivas bror Caos, så var det Zivas tur, og til slutt en annen kullbror Cæsar.  De andre to hopper jeg glatt over, for dette er min blogg :)

Zivas MH er beskrevet i detalj på hjemmesida vår, men kort fortalt så gikk moment for moment for seg helt som forventa.  Masse lekelyst på nært hold, stødig med god avreaksjon, lite jakt og liten interesse for å oppsøke folk på avstand for å leke.  Eneste overraskelsen jeg fikk var at hun reagerte mer på skuddet enn jeg hadde forventa.  Før har hun aldri brydd seg.

Til sammen var vi vel på stedet i tre timer før vi vendte nesa hjemover ... eller i hvertfall til campingen.  En rask stopp på Nordby, der jeg oppdaget at jeg i grunnen ikke hadde spist annet enn en sjokolade hele dagen...og jeg tror aldri en hamburger har smakt så godt (vanligvis synes jeg de er relativt kjasne greier).  Altfor trøtt for svenskehandel ble det bare en tur på apoteket, litt godbiter til hundene, en pakke kjøttboller og en edamer!  Vel tilbake på campingen ble det en pils, noen kalde kjøttboller, og Indiana Jones på TVn (tror jeg...eller var det kanskje kvelden før?...nei!  Da så jeg på "Åndenes makt" før den siste doturen!  Hehe, jeg vet virkelig å ta vare på min mentale helse ;-) mens dyra snorksov etter et godt måltid mat.

Mandag morgen var jeg på handletur!  Til Trøgstad! 

Jeg klarte å få stabla til sammen 140 kilo frossent bikkjefor i 5-kilos pølser (og to 10-kilos poser) innimellom bur og bagasje baki bilen.  Det ble en kald kjøretur hjem, for å si det sånn, for jeg turde jo ikke bruke varmeapparatet og risikere 140 kilo "kjøttdeig"og blodvann :)  Det gikk bra!   Dyra var ikke like fornøyde som meg, særlig ikke siden jeg hadde skremt Ziva litt da halve lasta forskjøv seg med et gedigent brak i første krappe sving.  Ikke hver dag hun får 50 kilo frossen kjøtt dundrende ned langs forsida av buret sitt.  Jeg synes hun tok det veldig fint, men hun så letta ut da jeg hadde omplassert det til gulvet på passasjersida foran slik at det slutta å slamre frem og tilbake.

Måtte le da jeg slapp dyra inn hjemme :)  De var så lykkelige!  Dansa rundt og bare tulla :)  Skjønningene!

Ny fredagstradisjon

Salis og mine fredagsturer på Hove begynner å bli en tradisjon. 

I dag drista vi oss inn på de mer tett befolkede stiene.  Litt boffing (men med logrende hale og lekelyst) på et par andre hunder ble det...og damer med gåstaver er plutselig blitt helt uinteressante.  Haha - det føles nesten som å ha en hund som akkurat er i ferd med å lande etter puberteten. 

Eller strengt tatt er det vel det han er?  En litt vel lang pubertet.

Da jeg kom hjem gikk Ziva og jeg en runde i skogen.  Det vil si jeg gikk.  Ziva løp.  Turen hennes ble minst 10 ganger så lang som min, og det i en rasende fart.  Så glad!  Jeg for min del skjønner ikke at hun ikke brekker ett eller annet... 

Er jo litt stolt av at hun stoppet da jeg ropte på henne midt i en kattejakt...og kom tilbake etter litt nøling :)

Sali er god :)

Han er det, og har alltid vært det.

De siste månedene har han imidlertid fått en ro over seg som har gjort at han har tid og fokus til også å være god på steder hvor det skjer mye.  I stedet for at stress og hormoner har fått det til å løpe løpsk i hodet hans.  Den testikkelen vi fjerna lå nok altfor altfor varmt, selv om han ikke hadde det klassiske tegnet med hyperseksualitet.  Han har alltid vært grei rundt tisper bortsett fra akkurat når de står...selv løpetisper.

I høst har jeg derfor gradvis utsatt ham for flere og flere av de situasjonene hvor han kunne øse seg for mye opp til å ha det greit, og gradvis begynner brikkene å falle på plass i hodet hans.

Den siste måneden har jeg som nevnt tidligere gjenopptatt feltsøk med Sali også.  Første forsøk med flere folk i skogen fungerte dårlig, og han meldte seg bare ut.  Vi har derfor hatt et søk i uka bare oss to.  I dag hadde jeg imidlertid avtalt med Janne og Linda at vi skulle ta noen feltsøk sammen, og så ble det til at det ikke bare ble feltsøk med tilskuere igjen, men også på et nytt sted og fremmede gjenstander.  Det siste tenkte jeg ikke på før det var for sent.

Det skulle vise seg å ikke være noe problem.  Jeg har ikke sett så god fart på gutten i feltet siden han var valp, og han jobbet godt.  Litt problemer fikk vi med en diger haug fersk hestemøkk som han forsynte seg godt av, men selv den fikk jeg styrt ham unna etter hvert.  Etter tre (av fire) gjenstander så sluttet vi av, for den tredje jobbet han så bra på at jeg ikke turde ødelegge det hele.  Best av alt var at han syntes det var kjempegøy, og publikumet var han bare så vidt bortom og sjekket før han tok av.


Han var først ute, deretter to andre hunder før jeg sendte en temmelig vimete og rotet Ziva ut.  Hun ville bare løpe-løpe-løpe og eide ikke konsentrasjon...og heller ikke så mye arbeidsvilje.  Selv om hun har vært småhyper i dag, så har det nok vært mest slitenhet etter 6 timers bilkjøring i bur ved siden av Karo i går, halvannen time inne i utstillingshall og en løpetur med Karo på vei hjem.  Det er lov for en liten frøken å være trøtt.

Siden Salis felt var så bra, så slutta vi der, og jeg tok ham i stedet med ut på Hove for en tur blant joggere og andre hudeluftere og turgåere.  Han boffet bare på en eneste fyr, som drev og løp med en pipete elektronisk dings, ellers rusla vi bare av gårde, stoppa og han satte seg når folk skulle passere oss på stien, og fikk belønningen han ville ha når de var forbi.  En fantastisk endring :)

Han begynner å bli min gode Sali på stadig mer aktive steder, uten å kave seg opp :)

En utrolig hyggelig start på dagen

Da jeg våknet i morres lå det en melding på telefonen min om at Ziva og mitt navn manglet på deltagerlista til et stevne, og at Lise var redd for at det var gjort en feil... 

Man trenger å kjenne hele historien for å skjønne hvorfor det triller litt her nå...

Ziva og jeg var for øvrig ikke påmeldt, for hun har fått plass på MH neste helg...men her og nå skulle jeg nesten ønske vi skulle gå stevne i stedet :) 

Det er godt å føle seg regna med :)

Siste gang i rekruttklassen?

Vi deltok i rekruttklassen under det offisielle lydighetsstevnet i Sørlandets hundehall i går kveld.

Det går stadig fremover, og feilene vi pådro oss i dag var til dels bare kjempeteite. Hehe!  Burde ikke si oss...for det er jo selvfølgelig min feil. 

Hvorfor jeg begynte å stresse i går etter ikke å ha gjordt det de siste gangene, det aner jeg ikke.  Vi kom til hallen litt senere enn jeg hadde planlagt, men tidsnok til at jeg fikk plukket Ziva ned (hallen er kjempemorsom, masse mennesker og hunder og lukter).  Det er imidlertid helt klart at jeg kunne hatt godt av å se på et par ekvipasjer før vi gikk inn i ringen, for av en eller annen grunn glemmer jeg at det ikke bare er meg som ikke er rasende flink fra gang til gang.

Lineføringa er fortsatt ikke bra, men det går fremover, så vi er på rett vei, og jeg tror dette både var beste vi har gjordt foran en dommer og beste karakteren til nå.

Dobbeltkommando på både dekk fra holdt og innkalling fra sitt er også bare tull.  Ziva var imidlertid ikke den eneste hunden i går kveld, som ble oppslukt av folk som kom og gikk i døra inn til hallen.  Hallen er ganske smal og døra er midt på en langside, så da noen kom inn akkurat i det jeg skulle kalle inn så var hun oppslukt.  Sånt går seg nok til når hun blir mer rutinert.

I tillegg ble jeg trukket to poeng for en dobbeltkommando under stå under marsj...som bare dommeren - ikke Ziva så.  Hehe!  Det sier alt om tilstanden min.  Det kan være han trakk for et par ekstra skritt også.  Vi er akkurat kommet dit at hun skjønner at hun skal stoppe, men ikke at hun skal bråstoppe, så jeg er fornøyd jeg - med henne.  Bare et par skritt ekstra er fremgang.

Vi mista masse på enkeltdekken fordi Ziva begynte å snuse, reiste albuene opp av gulvet og måtte få beskjed om å legge seg ned igjen - noe hun heldigvis gjorde. Hun har ikke gjort noe sånt verken på trening eller i konkurranse siden i sommer eller noe sånt, så det var bare dusteri. Dekk-kommandoen i avstandskommandering virker i hvertfall godt ser det ut til ;-D


	1	Visning av tenner		10	10
	2	Lineføring		7,5	15
	3	Dekk fra holdt		8	16
	4	Innkalling fra sitt		8	24
	5	Stå under marsj		8	24
	6	Enkeltdekk 1 min.		6	24
	7	Helhetsinntrykk		8,5	25,5
					138,5

Ute var det lett yr og bare få varmegrader, så selv om hallen ikke er så varm enda, så er den tørr og trekkfri. Skikkelig deilig å ha et slikt sted! Med masse hyggelige folk i tillegg så var det en kjempefin kveld.
Litt finpussing av avstandskommandoer nå, i tillegg til å bli litt bedre med alt det andre, så er vi klare for klasse 1, tror jeg :) Første test av det gjør vi på treningsstevnet om en måned tror jeg...

Folk kan si hva de vil, men

... når jeg kommer inn i et rom og Sali sitter eller ligger der og ser flau ut - inkludert sin heftig dirrende haletipp
...og Ziva møter meg veldig veldig blid - så er det bare å lete etter hva hun har ødelagt denne ganga.

...når jeg kommer inn i et rom og akkurat så vidt skimter hullet i sengeteppet før Ziva flytter labben over det og faktisk ser HELT uskyldig ut.

...når jeg hører heftige tripp tripp tripp nedover ganga og bare vet at Ziva har stjålet noe på badet - bare på lyden.  Sånn sett er det som å høre Sali gjorde det samme på den alderen.  Jeg vet ikke hvorfor, men hun samler seg lager midt på stuegulvet uten å ødelegge noe av det.

Da kan ingen overbevise meg om at hunder ikke vet at de gjør noe galt, velger å gjøre noe galt og tar sjansen på at jeg ikke blir sint.

Årets store veterinærbesøk

...er unnagjort.  Jeg har nesten klart å få samkjørt vaksinene deres sånn at vi ikke trenger så mange turer til veterinæren.

Heldigvis for Sali, for han har vært skikkelig redd for veterinærer siden det store testikkeldramaet i påska.  Det starta bra på venteværelset, for jeg hadde med masse godbiter og han satt der og gjorde småtriks og ble belønnet.  Inne hos veterinæren var han også temmelig rolig frem til han skjønte at han skulle undersøkes.  Da ble han redd.  Fryktelig redd.  Han trodde vel at alt skulle bli forferdelig vondt igjen, stakkar.  Vi fikk nå gjort det som skulle gjøres (om enn med litt makt), og så snart han skjønte det var over var han blid og fornøyd (og på godbitjakt).  

Vekta viste 44,5 kilo, noe jeg er strålende fornøyd med.  Det betyr at han ikke har lagt på seg etter kastreringen (annet enn den halvannen kiloen han gikk ned da han var syk og som kom på igjen i vår) til tross for at han er blitt fullstendig matvrak. Med andre ord har jeg funnet riktig mengde og vi må holde oss der.  Dessverre for Sali, som synes det er alllltfor lite.  Noe jeg skjønner godt.  Han får ikke så veldig mye mer enn Ziva, selv om han får minst like mye mosjon som henne. Veldig godt for meg å vite at vi er på rett spor i hvertfall :)

Ziva synes at veterinærkontorer er kjempeartige, for hvor ellers får hun fremmede menneskers fulle oppmerksomhet?  Hun er så glad og fornøyd at hun ikke er helt lett å få til å stå stille.  Ikke bryr hun seg om sprøyter heller.  Hun har gått opp en halv kilo de tre siste månedene, men det har jeg sett på muskulaturen hennes.  Hun har bygd seg ut en god del og ikke et gram av det er fett.  Nøyaktig 32 kilo, veier hun, og det er akkurat passe.

...ellers feiler de for øvrig ingenting, og jeg fikk skryt for både holdet og pelsen deres, som er blank og fin :)  Resept på ormekur til Sverigeturen om to uker klarte jeg også å få summa meg til å ordne, så jeg er temmelig fornøyd med meg selv :)

Litt komplikasjoner

Da har Ziva trent felt med litt komplikasjoner, Sali trent lydighet på hundeklubbens område med en god porsjon forstyrrelser, og begge har fått seg en skikkelig runde i tåka ute på Hove.

Ziva fikk et felt med tre gjenstander i.  Jeg har tenkt litt og funnet ut at byttinga hun gjør skjer når det ligger en gjenstand i hvert av hjørnene ute, så jeg la bare gjenstand i ett hjørne, en langs motsatte langside og en ganske langt inne, men midt på.

Første gjenstanden hun tok var den midt på, som hun kom raskt inn med og avleverte.  Neste gjenstand hentet hun ute i hjørnet, og kom stormende inn med den...og der starta komplikasjonene.  Hun var så ivrig og hadde så god fart at hun snublet i et stort hull i bakken og kom seilende med skuldra først de siste tre meterne inn over linja til meg.  Det må ha gjort skikkelig vondt i tillegg til sjokket, for hun ble temmelig satt ut. 

Jeg venta til hun hadde fått pusten igjen og sendte ut.  Det siste jeg ville var å avslutte der!  Hun trippet forsiktig utover i feltet, løp litt rundt og var ikke helt sikker på om hun ville dette her, så i et øyeblikk hun hadde ryggen til kastet jeg en av gjenstandene jeg allerede hadde fått et par meter ut i feltet, så hun i hvertfall skulle få et vellykka søk. 

Før hun kom så langt kom det plutselig et menneske valsende inn i feltet fra sidelinja, med en knitrende plastpose og plukket kongler eller noe sånt.  Ziva ble stående der hun var og stirre.  Samme ble jeg...og mennesket så ingen av oss, men vinglet av gårde på kryss og tvers over sidelinja før h*n forsvant ut av syne.  "Finne" sier jeg til Ziva og får et helt blankt blikk tilbake.  Jeg tar et par skritt utover, og plutselig husker hun hva hun driver med og starter søket igjen, finner den jeg kastet fra meg og får masse ros.

Siden dette fremmede mennesket har vandret rundt der den siste gjenstanden lå, så bant jeg Ziva til et tre, gikk ut og hentet den og ga henne masse påvirkning da jeg kastet den fra meg.  Da jeg sendte henne ut igjen gikk hun helt nydelig, og kom inn med gjenstanden i god fart.  PUH!!!

Sali og jeg trente på hundeklubbens område etter en god runde i skogen og på stranda.  På grunn av kaldt og tåkete vær var det ikke mye folk der ute, men vi fikk oss en god porsjon med sykler, hoiende unger, rulleski og andre hunder på akkurat passende avstand til at han bare boffet litt, for deretter å ta kontakt.  Veldig bra. Ellers jobba vi mest med konsentrasjonsøvelser, lineføring og sitt under marsj.  Konsentrasjonen til gutten er blitt mye bedre det siste halvåret, og stressnivået eskalerer ikke slik det pleide å gjøre tidligere.

Trøtte bikkjer

...og trøtt matmor...men av litt andre grunner.

Man kan snakke mye om å gjøre for mye med hundene og slite dem ut med aktiviteter.  Jeg har i hvertfall hørt det påstått at det kan bli for mye stress med all denne treninga i stedet for rolige rusleturer.
Det er sikkert sant når det blir fryktelig mye av det, eller om det blir veldig ensformig.

Mine to slitne hunder, som synes det er heilt greit å ligge å snorke på sofaen mellom måltidene i dag, kan i hvertfall ikke skryte sånt på seg.  Ingen av dem har fått verken tur eller trening siden onsdag! 

Jeg har vært på Norsk arkeologmøte (NAM) i Kristiansand og bodd hos mamma om nettene, og de har vært med.  Ikke på konferansen altså, men til min mor, hvor husreglene er en smule annerledes, og hvor de må konkurrere om oppmerksomheten!  Det siste er verst, tror jeg.  Det og det at jeg til og med forsvant på kveldene og de måtte forholde seg til ho mor alene - den strenge som ikke lar dem klatre i sofaen og slett ikke lar seg formilde med rundsleiking (heller tvert imot)!

Torsdag lå de for øvrig i bilen fra 11-16 og ble lufta i lunsjen.  Ziva tok det hele med ro og hoppa og spratt fornøyd rundt og syntes alt var morsomt.  Jegeren Sali fikk en smule overdose av sykler og kråker, bronsebjørner og bronserådyr, for ikke snakk om alle bilene og folka i gata og på strandpromenaden.  Hehe! Gutten er ikke byvant :)

De hadde så godt av det atte ;-D