Jeg så akkurat i øyenkroken at Ziva stjal ett eller annet fra pulten og pilte inn i stua med det. Jeg ropte på henne, og hun kom rett tilbake - med tom munn. Vi har ikke apporteringa helt på plass, men jeg ba henne nå gå og hente det igjen likevel. Uten særlig suksess. To ganger var hun inne i stua og kom tilbake, like uskyldig spørrende hver gang.
Etter andre ganga hørte jeg Sali hoppe ned fra senga på soverommet, og da jeg snudde meg til døra sto han der...med kluten jeg bruker under tekanna dinglende i munnen og med fornøyd smilende hale, før han leverte den til meg og løp til kjøkkendøra.
Det er en som vet hvor godbitene ligger ... og vet når han fortjener dem :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar