Grunnen til at jeg leide hallen var at jeg ville eksperimentere litt, og ville føle meg helt fri til både å tulle og feile uten å bry meg om noe eller noen denne ganga. I tillegg ville jeg bruke hele hallen - og ikke ta hensyn til noen :) I eksperimenteringen med belønning til Ziva, så ville jeg også la henne få gleden av noen ekstra seiersrunder når hun hadde vært ekstra flink, uten å forstyrre andre.
Håper ingen misforstår nå: Det er kjempehyggelig og lærerikt å trene sammen med andre, men en sjelden gang innimellom, særlig når jeg skal ut på litt ukjent grunn, så liker jeg å prøve meg frem alene.
Når jeg først skulle bruke penger på dette, så var jeg nøye på å ha en plan, og det er jeg glad for. Ellers hadde det fort blitt masse vasing.
For Salis del så skulle jeg jobbe med konsentrasjon.
Det var også første ganga hans inne i en hall (i hvertfall siden Gimlehallen og NKK utstillingen da han var 1,5 år...men det var noe helt annet), og første gang på kunstgress, så jeg regnet med at bare veggene, gulvet og ikke minst luktene ville være mer enn nok distraksjon. Jeg hadde rett.
Planen var 2 x 15 minutter med veksling mellom rolig konsentrasjon, konsentrasjon og bevegelse og bare tull og lek. Jeg har tidligere brukt en del av øvelsene i "control unleashed" på ham med bra resultat, så dette var stort sett en oppfølging av det.
For lek og gøy satte jeg opp to agilityhindre (han elsker agility men koker litt fort) og hadde med apportbukk og ball. Sali er en snodig skrue, og sannsynligvis den eneste RR på denne kloden som kan belønnes med apportering, og elsker det :) Mellom konsentrasjonsøvelsene så hoppa og spratt vi til han fikk løst opp, før vi enten jobbet videre eller tida var inne for å gå i bilen.
Vi klarte også å kombinere apporten og agilityen helt på slutten ved at han hoppet over begge hindrene, plukket opp apporten og hoppet over begge på vei tilbake. Sååå fornøyd med seg selv :) Jeg var ikke lite blid jeg heller! Det bor mye bra i gutten når han bare har ro i hodet sitt. Da var det imidlertid ikke belønning, men en øvelse, og han ble rikelig belønna med godbiter etter å ha kommet opp på plass og avlevert. Tror jeg tømte lommene, gitt :)
Rolig konsentrasjon har bestått i at jeg sitter nede med klikker og godbiter. I første omgang ber jeg ham bare "vis meg hva du kan" som han vet er et tilbud om å tilby adferd. Han begynner også å skjønne at han ikke får belønning for samme adferd to ganger på rad, men må være kreativ. Repertoaret hans er ikke stort, men det er stort nok til at vi får til variasjon. Når roen og konsentrasjonen er der begynner jeg å legge på kommandoer.
En av øvelsene våre er å tilby høyre og venstre labb på kommando - en fryktelig slitsom øvelse. Det morsomme med den - og grunnen til at jeg gjør det - er at han liker den veldig godt, og at jeg etter hvert har kunnet brukt den for å få ham til å samle seg på steder hvor det egentlig skjer altfor mye rundt ham. Den er trygg, den er rolig og den er fokusert. I hvertfall til han blir sliten. Da hamrer han løs med labber i hytt og vær og bare gjetter :)
En annen øvelse han elsker er når jeg kaster ut en pappeske og han blir klikket og belønt for å gå bort og trampe på den. Som regel ender han opp med å hente boksen, sette den mellom oss og trampe i vei. Dovendyr!
Litt mer aktiv konsentrasjonstrening gjør jeg ved å stå midt i hallen, be ham sitte, kaster en stor godbit helt bort til enden av hallen, gir ham en jobb å utføre for deretter å gi ham frisignal til å ta godbiten. Jeg kunne sikkert brukt leke, men jeg vil at han skal bli ferdig og komme tilbake med en gnag belønningen er tatt. Den er hard...og risikoen for egenbelønning er kjempestor, så jeg ber ham bare om veldig enkle ting foreløpig - som å sette seg eller legge seg og ta kontakt.
En sliten Sali :)
Første gangen vi gikk rekruttklassen, så meldte hun seg ut etter et par øvelser da belønningen uteble. Deretter ble jeg flinkere til å belønne med klapp og ros, og ting gikk bedre. På treningsstevnet på lørdag, som var vår debut i klasse 1 så skjedde i grunnen akkurat det samme, selv om hun er bedre trent og gjorde hva hun fikk beskjed om. Hun så imidlertid veldig ulykkelig ut, hadde ikke lyst og var veldig treg...og dermed stresset jeg, ble litt for streng, og det hele ble ikke noe OK. Jeg er utrolig stolt av det hun utretta, situasjonen tatt i betraktning.
...og jeg har lovt meg selv at det der aldri skal gjenta seg.
I hallen i går jobba vi først og fremst med å veksle på belønning og å gjøre to og to øvelser etter hverandre med ros imellom før hun fikk godbit eller leke. I tillegg benytta jeg anledningen til å være veldig veldig obs på når hun var komfortabel, glad og fornøyd, og når hun var litt mer usikker. Det at vi ikke hadde forstyrrelser rundt oss var et stort pluss, og jeg fikk virkelig masse å tenke på! Jeg trenger nok å gå et par runder med meg selv og hvordan jeg gjør ting...og så tror jeg vi trenger flere slike treningsseanser hvor jeg kan fokusere på hva som skjer i stedet for å fokusere på hva vi får til.
Jeg kom hjem med trøtte bikkjer
...og jeg var ikke lite sliten selv! Det ble veldig intenst :)
Sali var HELT utkjørt. Ziva var rastløs og kosete, og jeg er ikke helt sikker på om hun egentlig var sliten eller om hun kanskje burde fått seg en løpetur i skogen. Kanskje begge deler.
Vi kommer nok til å leie hallen flere ganger, men det var helt klart i går at for å få glede og nytte av det, så må jeg ha en plan for hva vi skal gjøre der. Tida går fort. Fordelingen av 15 minutters økter med like lang tid i bilen i mellom var god...selv om Sali ikke helt var klar for runde to da jeg skulle hente ham. For hans del blir det nok lettere neste gang, når hallen er et kjent sted.
Ziva og jeg skal på vanlig trening i hallen i morra kveld, vi :) Det gleder jeg meg til allerede.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar