Ziva fikk et felt med tre gjenstander i. Jeg har tenkt litt og funnet ut at byttinga hun gjør skjer når det ligger en gjenstand i hvert av hjørnene ute, så jeg la bare gjenstand i ett hjørne, en langs motsatte langside og en ganske langt inne, men midt på.
Første gjenstanden hun tok var den midt på, som hun kom raskt inn med og avleverte. Neste gjenstand hentet hun ute i hjørnet, og kom stormende inn med den...og der starta komplikasjonene. Hun var så ivrig og hadde så god fart at hun snublet i et stort hull i bakken og kom seilende med skuldra først de siste tre meterne inn over linja til meg. Det må ha gjort skikkelig vondt i tillegg til sjokket, for hun ble temmelig satt ut.
Jeg venta til hun hadde fått pusten igjen og sendte ut. Det siste jeg ville var å avslutte der! Hun trippet forsiktig utover i feltet, løp litt rundt og var ikke helt sikker på om hun ville dette her, så i et øyeblikk hun hadde ryggen til kastet jeg en av gjenstandene jeg allerede hadde fått et par meter ut i feltet, så hun i hvertfall skulle få et vellykka søk.
Før hun kom så langt kom det plutselig et menneske valsende inn i feltet fra sidelinja, med en knitrende plastpose og plukket kongler eller noe sånt. Ziva ble stående der hun var og stirre. Samme ble jeg...og mennesket så ingen av oss, men vinglet av gårde på kryss og tvers over sidelinja før h*n forsvant ut av syne. "Finne" sier jeg til Ziva og får et helt blankt blikk tilbake. Jeg tar et par skritt utover, og plutselig husker hun hva hun driver med og starter søket igjen, finner den jeg kastet fra meg og får masse ros.
Siden dette fremmede mennesket har vandret rundt der den siste gjenstanden lå, så bant jeg Ziva til et tre, gikk ut og hentet den og ga henne masse påvirkning da jeg kastet den fra meg. Da jeg sendte henne ut igjen gikk hun helt nydelig, og kom inn med gjenstanden i god fart. PUH!!!
Sali og jeg trente på hundeklubbens område etter en god runde i skogen og på stranda. På grunn av kaldt og tåkete vær var det ikke mye folk der ute, men vi fikk oss en god porsjon med sykler, hoiende unger, rulleski og andre hunder på akkurat passende avstand til at han bare boffet litt, for deretter å ta kontakt. Veldig bra. Ellers jobba vi mest med konsentrasjonsøvelser, lineføring og sitt under marsj. Konsentrasjonen til gutten er blitt mye bedre det siste halvåret, og stressnivået eskalerer ikke slik det pleide å gjøre tidligere.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar