Sali er god :)

Han er det, og har alltid vært det.

De siste månedene har han imidlertid fått en ro over seg som har gjort at han har tid og fokus til også å være god på steder hvor det skjer mye.  I stedet for at stress og hormoner har fått det til å løpe løpsk i hodet hans.  Den testikkelen vi fjerna lå nok altfor altfor varmt, selv om han ikke hadde det klassiske tegnet med hyperseksualitet.  Han har alltid vært grei rundt tisper bortsett fra akkurat når de står...selv løpetisper.

I høst har jeg derfor gradvis utsatt ham for flere og flere av de situasjonene hvor han kunne øse seg for mye opp til å ha det greit, og gradvis begynner brikkene å falle på plass i hodet hans.

Den siste måneden har jeg som nevnt tidligere gjenopptatt feltsøk med Sali også.  Første forsøk med flere folk i skogen fungerte dårlig, og han meldte seg bare ut.  Vi har derfor hatt et søk i uka bare oss to.  I dag hadde jeg imidlertid avtalt med Janne og Linda at vi skulle ta noen feltsøk sammen, og så ble det til at det ikke bare ble feltsøk med tilskuere igjen, men også på et nytt sted og fremmede gjenstander.  Det siste tenkte jeg ikke på før det var for sent.

Det skulle vise seg å ikke være noe problem.  Jeg har ikke sett så god fart på gutten i feltet siden han var valp, og han jobbet godt.  Litt problemer fikk vi med en diger haug fersk hestemøkk som han forsynte seg godt av, men selv den fikk jeg styrt ham unna etter hvert.  Etter tre (av fire) gjenstander så sluttet vi av, for den tredje jobbet han så bra på at jeg ikke turde ødelegge det hele.  Best av alt var at han syntes det var kjempegøy, og publikumet var han bare så vidt bortom og sjekket før han tok av.


Han var først ute, deretter to andre hunder før jeg sendte en temmelig vimete og rotet Ziva ut.  Hun ville bare løpe-løpe-løpe og eide ikke konsentrasjon...og heller ikke så mye arbeidsvilje.  Selv om hun har vært småhyper i dag, så har det nok vært mest slitenhet etter 6 timers bilkjøring i bur ved siden av Karo i går, halvannen time inne i utstillingshall og en løpetur med Karo på vei hjem.  Det er lov for en liten frøken å være trøtt.

Siden Salis felt var så bra, så slutta vi der, og jeg tok ham i stedet med ut på Hove for en tur blant joggere og andre hudeluftere og turgåere.  Han boffet bare på en eneste fyr, som drev og løp med en pipete elektronisk dings, ellers rusla vi bare av gårde, stoppa og han satte seg når folk skulle passere oss på stien, og fikk belønningen han ville ha når de var forbi.  En fantastisk endring :)

Han begynner å bli min gode Sali på stadig mer aktive steder, uten å kave seg opp :)