...er unnagjort. Jeg har nesten klart å få samkjørt vaksinene deres sånn at vi ikke trenger så mange turer til veterinæren.
Heldigvis for Sali, for han har vært skikkelig redd for veterinærer siden det store testikkeldramaet i påska. Det starta bra på venteværelset, for jeg hadde med masse godbiter og han satt der og gjorde småtriks og ble belønnet. Inne hos veterinæren var han også temmelig rolig frem til han skjønte at han skulle undersøkes. Da ble han redd. Fryktelig redd. Han trodde vel at alt skulle bli forferdelig vondt igjen, stakkar. Vi fikk nå gjort det som skulle gjøres (om enn med litt makt), og så snart han skjønte det var over var han blid og fornøyd (og på godbitjakt).
Vekta viste 44,5 kilo, noe jeg er strålende fornøyd med. Det betyr at han ikke har lagt på seg etter kastreringen (annet enn den halvannen kiloen han gikk ned da han var syk og som kom på igjen i vår) til tross for at han er blitt fullstendig matvrak. Med andre ord har jeg funnet riktig mengde og vi må holde oss der. Dessverre for Sali, som synes det er alllltfor lite. Noe jeg skjønner godt. Han får ikke så veldig mye mer enn Ziva, selv om han får minst like mye mosjon som henne. Veldig godt for meg å vite at vi er på rett spor i hvertfall :)
Ziva synes at veterinærkontorer er kjempeartige, for hvor ellers får hun fremmede menneskers fulle oppmerksomhet? Hun er så glad og fornøyd at hun ikke er helt lett å få til å stå stille. Ikke bryr hun seg om sprøyter heller. Hun har gått opp en halv kilo de tre siste månedene, men det har jeg sett på muskulaturen hennes. Hun har bygd seg ut en god del og ikke et gram av det er fett. Nøyaktig 32 kilo, veier hun, og det er akkurat passe.
...ellers feiler de for øvrig ingenting, og jeg fikk skryt for både holdet og pelsen deres, som er blank og fin :) Resept på ormekur til Sverigeturen om to uker klarte jeg også å få summa meg til å ordne, så jeg er temmelig fornøyd med meg selv :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar