Man kan snakke mye om å gjøre for mye med hundene og slite dem ut med aktiviteter. Jeg har i hvertfall hørt det påstått at det kan bli for mye stress med all denne treninga i stedet for rolige rusleturer.
Det er sikkert sant når det blir fryktelig mye av det, eller om det blir veldig ensformig.
Mine to slitne hunder, som synes det er heilt greit å ligge å snorke på sofaen mellom måltidene i dag, kan i hvertfall ikke skryte sånt på seg. Ingen av dem har fått verken tur eller trening siden onsdag!
Jeg har vært på Norsk arkeologmøte (NAM) i Kristiansand og bodd hos mamma om nettene, og de har vært med. Ikke på konferansen altså, men til min mor, hvor husreglene er en smule annerledes, og hvor de må konkurrere om oppmerksomheten! Det siste er verst, tror jeg. Det og det at jeg til og med forsvant på kveldene og de måtte forholde seg til ho mor alene - den strenge som ikke lar dem klatre i sofaen og slett ikke lar seg formilde med rundsleiking (heller tvert imot)!
Torsdag lå de for øvrig i bilen fra 11-16 og ble lufta i lunsjen. Ziva tok det hele med ro og hoppa og spratt fornøyd rundt og syntes alt var morsomt. Jegeren Sali fikk en smule overdose av sykler og kråker, bronsebjørner og bronserådyr, for ikke snakk om alle bilene og folka i gata og på strandpromenaden. Hehe! Gutten er ikke byvant :)
De hadde så godt av det atte ;-D
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar