Men først til gårsdagen:
Endelig fikk Ziva og jeg kommet oss ut i skogen sammen med bruksgjengen i AOH. Det har vært planen å gjøre det en stund, men så har en kombinasjon av travelthet og en smule dovenhet gjort at det ikke har blitt noe av.
Jeg hadde på forhånd bestemt meg for at vi bare skulle gjøre et par felt, og at vi skulle se litt på det der med figuranter i rundering (mer om det nedenfor). Siden Ziva og jeg driver med så mye, blant annet noe blodspor, så har jeg ikke tenkt å begynne å trene bruksspor med henne også. Lydighet, felt/rundering og blodspor får holde.
Jeg har aldri vært på Våje Ubergsmoen/Vegårshei før, men dit vil jeg jammen tilbake. Det var flott der oppe! Både som generelt turterreng og som treningsterreng. Furumo og myr, lave bølgete knauser, godt med undervegetasjon, men ikke verre enn at man hadde got oversikt over områdene hvor vi la felt. Som sporterreng var det også såpass lett å bevege seg i alle retninger at det faktisk vil være mulig å planlegge spor skikkelig uten plutselig å støte på en bergvegg eller et stup (som jeg har en lei tendens til å gjøre når jeg skal legge blodspor :-D)
Med en puddelvalp, en bostonterrier, en golden, en schipperke (tror jeg), en flat, en shiba og en RR så var vi kanskje ikke en helt klassisk bruksgruppe. Morsomt å se på forskjellene. I tillegg var det litt forskjellige måter å trene felt på ute og gikk, så Ziva og jeg holdt oss til hvordan vi hadde lært, og jeg holdt meg til det jeg hadde bestemt meg for på tirsdag: Bare en gjenstand ute i felt en stund til. det viste seg på første søket at vi nok må ha en regel til: Aldri ut i felt uten at Ziva har løpt av seg litt energi først.
Første feltet til Ziva var ca 50 meter dypt (minst!) og 15-20 meter bredt (vi gikk litt skjevt). En IKEA-rotte ute i høyre hjørne. En spinnvill Ziva som dro som et uvær fra det øyeblikket hun skjønte at vi ikke skulle på tur, men at hun skulle i felt og løpe!!!!! Jeg var jo litt spent, for dette er første gangen hun skulle i felt uten påvirkning på et helt nytt sted. Ikke noe å bekymre seg for. Jeg fikk samlet henne inn nok til en pen sitt mens jeg fjernet båndet, men jeg rakk så vidt gi kommando før hun var av gårde som et uvær. Halvveis ute i feltet tryna hun skikkelig, men det så nesten ikke ut som hun merka det en gang. Helt ut il 50-meteren. Sjekka begge hjørnene. Slo på rotta, men tok den ikke. Sjekka alle fire sidene av feltet. Var ute ved rotta igjen, men tok den ikke. Løp og løp litt til langs yttersiden av feltet, og kom sliten og god inn til meg og gliste. Hmpf!
Hun kom opp på sida mi og jeg ga henne beskjed om å gå ut igjen. Noe hun gjorde et lite stykke og stoppa opp. Deretter klarte jeg å holde kjeft, men gikk henne ut et stykke i feltet. Nesten halvveis utpå løp hun og henta rotta, og jeg løp så godt jeg kunne, men ble tatt igjen bare halvveis tilbake til linja av en veldig fornøyd Ziva. Hun visste hele tiden hvor rotta lå, og lot være å ta den. Sånn det så ut på meg, så var det fordi hun hadde så lyst til å løpe-løpe-løpe...og kanskje finne en ting til som var enda gøyere.
Joda, vi skal nok kjøre bare en gjenstand en stund til. Og hun skal få løpt av seg litt før hun går i felt. Hun ble satt i bilen.
En hund til gikk samme feltet, men da tredje skulle inn oppdaget hun denne:
Heldigvis hadde ingen av hundene tråkka på den lille stakkaren (se størrelsen i forhold til barnålene). Den var imidlertid så kald og så treg at de måtte nesten stått på den for at den skulle klart å bite, og på oss hadde den ikke rukket opp til leggen over skoen en gang. Vi fant det likevel best å lage nytt felt.
Det nye feltet var mer kupert enn del første, men med litt mindre undervegetasjon, og uten myrhull og tryne i. Antageligvis også uten huggormbabyer. Ziva fikk rotta si ute i det ene hjørnet. Hun var like ivrig som sist, men jeg klarte å rote til med kommandoen så hun stoppa opp etter en meter og lurte på hva i all verden jeg mente. Jeg gikk bort til henne, ga den vanlige kommandoen, og hun satte av gårde. Denne ganga løp hun helt ut, sjekka hjørnene, fant rotta og kom rett inn igjen og leverte rett i hånda. Flink jente!
Tilbake i bilen sov hun litt mens andre hunder gikk, pluss bålbrenning og grilling, og enda mere sporing og felt. Da de siste to hundene var i felt begynte de å skyte på skytefeltet bare et par hundre meter borte. Skytterne kom opp før de startet og sa i fra at de hadde tenkt å skyte snart, noe som jo var veldig hensynsfullt. Vi hadde ikke med skuddredde hunder, men det kunne jo gått veldig galt om den som var løs i felt hadde vært det.
Jeg tenkte først at jeg ikke skulle sjekke Ziva på figuranter mens de skjøt. På runderingskurset skulle hun akkurat til å hente første bitt hos en figurant da hun ble skremt av noe og ikke turte. Sannsynligvis var det den grenen som knakk med et skikkelig skarpt smell akkurat i det hun skulle til å ta det, som hun reagerte på. Uansett slet vi med at hun mistet motet på vei ut til figurant resten av den helga. Jeg tenkte derfor at kombinasjonen med å prøve figurant og riflesalver kanskje ikke akkurat var den beste tingen.
Da jeg tok henne ut av bilen, og de begynte å skyte igjen, så enset hun ikke skuddene en gang. det vil si hun løftet vel på et øre en gang, og ellers var hun bare opptatt av å ville leke med de andre hundene. Med andre ord var skudd og figurantarbeid samtidig helt uproblematisk. Ingenting av skyheten hennes fra runderingskurset var å spore heller, da hum løp ut, hentet gjenstand og kom tilbake med den. Veldig bra!
Og jeg kan i grunnen konkludere at jenta er skuddfast. Helt skuddfast.
Det var en flott og veldig hyggelig dag i skogen, og jeg tror Ziva hadde det skikkelig gøy. Området og måten vi jobbet på der oppe gjør at jeg tror jeg trygt kan ta med meg Sali opp dit neste gang. Jeg har noen tanker om hvordan jeg skal få ham til å like felt igjen også. Han syntes det var rasende gøy som valp, mens forsøket vi gjorde i vår var helt mislykka. Jeg tror jeg vet hvorfor, men tror jeg skal teste det ut før jeg skriver mer om det ;-D
Uka som kommer
...blir ikke like hektisk for frøkna, og jeg tror kanskje jeg skal prioritere Sali noe mer. Vi skal imidlertid på lydighetstrening i kveld, og til søndag er det Sørlandsapellen i Kragerø. Der er vi påmeldt i rekruttklassen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar