Sali har vært på feltsøk!

For å begynne ved begynnelsen

...for nesten fem år siden, da Sali var valp og gikk sitt første feltsøkkurs.  Han syntes det var kjempegøy!!!  Allerede på første søket var han ute på 50-meteren og henta, og kom inn med ting så det suste.  Pytt sann at han ikke ville gi det fra seg.

Jeg var ikke noe særlig flink til å følge opp.  Det er vanskelig å få til alenetrening med en spinnvill unghund, når man ikke er helt trygg på den en holder på med selv.  Og Sali var virkelig spinnvill (ikke sånn vanlig unghundvilter, men totalt blokkert, ut på tur, i sin egen helt private verden).  Så flytta vi til Åseral, og der ble det i hvert fall ikke sånn trening.

Noe av det første jeg gjorde da vi flytta tilbake var å melde oss på et feltsøk kurs hos Mette igjen.  Jeg hadde akkurat fått Ziva og hadde henne med baki bilen for sosialiseringens del.  Heldigvis...for den ville gale og hypre Sali var helt flat.  Ikke tale om at han skulle ut i felt.  Vi hadde en liten diskusjon om hva som var problemet, og konklusjonen var i grunnen at han gidder ikke.  For min del så det ut som om han dempa...  Uansett - resultatet ble at tre måneder gamle Ziva gikk feltsøkkurs og hadde det innmari moro.  Like moro hadde hun det på treningene utover høsten.   

Neste kurs vi gikk vai i sommer og jeg tok med begge andre dagen for å forsøke Sali i felt igjen.  Ett søk, påvirkning ute, meg sammen med Sali på linja og et par tilskuere.  Samme resultat som sist, og han bare vasa.  For de andre så det ut som om han ga blaffen...for meg som kjenner ham, virka han bare blyg, keitete og usikker. 

Har tenkt mye på akkurat det.  Jeg har masse respekt for de som var der...og jeg skjønner godt hvorfor de hadde det inntrykket.  Selv folk som kjenner Sali godt - inkludert meg selv tidligere - leser ham som at han lever sitt eget liv og gir blaffen.  For min del har det imidlertid alltid skurra litt...særlig fordi jeg jo forholder meg til ham daglig.

I dag

Teorien jeg dro ut med i hodet i dag var derfor at Sali er blyg og blir usikker når det er fremmede mennesker til stede og han merker forventninger fra meg.  Jada, kall det gjerne menneskeliggjøring, men det jeg har sett når andre ser en hund som gir blaffen, er en hund som er fryktelig usikker i situasjonen.  Uansett en teori og en test:  Hva ville skje om påvirkningen kom fra meg og det ikke var noen tilskuere?

Vi dro tilbake til der siste kurset ble holdt, og tilbake til samme feltet som vi prøvde på der.  Jeg lot ham ligge i bilen mens jeg tråkka feltet, la en gjenstand i hvert hjørne, og henta Sali.  Grunnen til flere gjenstander var at jeg skulle være sikker på at han ville lykkes, og det verste som kunne skje var at jeg måtte ut og hente dem selv om han ikke gadd.  Sali skal aldri konkurrere i dette her, og bytter han gjenstander i felt, så betyr det ikke noe.

Da vi kom opp til linja bandt jeg ham i et tre og tok medmeg Zivas rotte ut i feltet mens han så på, lagde litt baluba og kastet den godt inn i feltet.  Da jeg kom tilbake til Sali var han nysgjerrig og ivrig, og hadde god fart da jeg sendte ham ut.  Jeg forventa selvfølgelig at han skulle ta rotta.  Neida - han løp helt ut og tok gjenstanden fra det ene hjørnet og kom inn med den i full fart og leverte.  Hmmm!

Litt forvirra var han da jeg skulle sende ham ut igjen, men jeg kunne se rotta og antok at han både kunne se og huske den.  Jeg endte opp med å gå ham et par skritt ut og gi han ny kommando.  Han for av gårde, forbi rotta og ut til 50-meteren, og kom strålende fornøyd tilbake med merkebåndet fra det andre hjørnet :)

For å gjøre resten av historien kort, så gjentok det samme seg.  Han trengte litt overbevisning, så løp han ut og hentet neste gjenstand til alle tre var inne (pluss merkebåndet :)).  Selvfølgelig klarte jeg ikke å la være å binde ham, gå ut med tre gjenstander mens han liksom skulle se på.  Han sto med ryggen til og studerte fuglelivet oppdaga jeg da jeg snudde meg for å gå tilbake.  Uansett, alle tre ble henta, selv om han tok en skikkelig løpetur langt utenfor feltet før han tok den siste.  Stjal funn ut av baklomma mi og presenterte stolt i håp om godbiter gjorde han også.

Selvfølgelig skulle jeg sluttet etter første runden, men han hadde det så gøy, vi hadde brukt relativt kort tid, og med ham kan jeg prøve og feile uten at det gjør noe som helst.  Dette er bare kjempebra aktivisering, og kan jeg aktivisere begge med det samme så er jo ingenting bedre enn det :)

Feltet var på Tromøya, så vi kjørte bort til Hove etterpå.  Sali trenger å aktiviseres på steder hvor det skjer andre ting også.  Vi brukte lydighetsbanen til AOH, og selv om han var umåtelig treg - og veldig opptatt av Mette og Zpes som drev på oppe i skogen og en fyr som fikset på anlegget ved siden av.  Sali var i hvertfall gørrtrøtt da jeg la ham i bilen.  Deilig, mentalt trøtt!

Jeg for min del er ikke lite fornøyd med hvordan ting utvikla seg !!!!