Været var fortsatt helt nydelig, men i dag ble det ikke tur på dyra før på kvelden. Sali og jeg vandret inn i solnedgangen og kom hjem i lyset fra fullmånen. Vakkert og veldig fredelig :)
Ziva fikk seg også en rusletur, men den ble i lyset fra hodelykta mi.
Torsdagen
Sali og jeg gikk ut i 11-tida, og planen var en times runde oppi skauen her, men så var været så vakkert og vi hadde all verdens tid, så jeg lot ham velge hvor vi skulle gå. Vi endte opp med å fortsette over myra ved Åbelviktjenna, i stedet for å snu der oppe som vanlig, og på andre sida av myra åpenbarte det seg skikkelig flotte rideveier!
Vi gikk og vi gikk, og jeg tenkte som så at bare vi holdt til venstre så ville vi ikke gå oss helt bort. Det stemte for så vidt det, for jeg kunne høre trafikk i det fjerne, men litt rota vi jo. Plutselig traff vi på ei dame som satt der på en stein (nesten litt som i eventyrene :)), og hun kunne tipse oss om nøyaktig hvor vi kunne ta av fra veien om vi skulle i retning av broa ved Eydehavn. Jeg hadde aldri turt ta avstikkeren ned den smale lille skogsveien hun foreslo, men åååhhh så fint det var å gå der!
Blikkstille ytterst i Rånakanalen
Vi endte opp, som hun sa, ved kastet, og kunne bare gå ned bakken til brua over Rånakanalen. derfra gikk vi langs fylkesveien bort til avkjørselen til Eydehavn skole, og gikk hjem den gamle veien over Gartha. To timer og ett kvarter tok det, og den turen går jeg gjerne igjen!
...og like stille oppover kanalen
På kvelden var det lydighetstrening for Ziva og meg på Hove. Hun fikk bare en økt der ute, som først besto av en del kontakttrening mens det var mest hunder ute på banen. Deretter gikk vi litt lineføring og gjorde noen hopp (som hun gjør kjempebra!).
Lineføringa går stadig bedre, men det er litt frustrerende når noen mener vi går for fort og andre mener at vi går for sakte. Ikke alltid det er så lurt å høre på folk selv om de mener det godt.
Fredagen
Tok med meg Ziva ut til Hove (jeg får sett mer enn nok av veiene rundt her til vinteren!) igjen i solskinnet. Jeg burde jo egentlig ha tatt et hint da hun ikke viste tegn til å ville reise seg fra sofaen da jeg hadde kledd meg og vi skulle gå. Sali var heller ikke særlig interessert. Jeg hadde imidletid bestemt meg for at jeg ville gjøre meg ferdig med tur tidlig på dagen, så etter masing kom hun. Vi starta med å gå en god tur. Jeg slapp henne nede på handicap-stranda og lot henne løpe. Der ballanserte vi også helt ut på tuppen av flytebrygga, noe hun synes både er kjempegøy og litt skummelt. Vi hadde parkert ved hundeklubben, og tanken var ikke noe særlig trening, utover at jeg ville benytte meg av sjansen til å belønne masse med lek når det ikke var andre hunder til stede (hun er fæl til å løpe bort til andre når hun får løpe fritt og leke. Det var veldig vellykka en stund, men selvfølgelig klarte ikke jeg å stoppe tidsnok, så under litt forflytninger på plass, så la plutselig Ziva seg i dekk, velta over på sida og så oppgitt opp på meg. Jeg lo, gikk noen skritt bort. Hun skvatt opp og kom inn på plass, og jeg kasta pipeleken av gårde og lot henne løpe med den.
På tide med en skikkelig kjedelig dag for Ziva med andre ord!
Lørdag fikk hun ikke tur en gang, og var temmelig mutt da jeg dro ut med Sali og kom hjem igjen uten å ta henne med ut :) Bra!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar